Departementet snur – offentliggjør tilbudene i foreningslov-konkurransen

Etter tre ukers saksbehandling, avslo Næringsdepartementet den 7. august Rett24s begjæring om å få se tilbudene fra de to teamene som har meldt seg på i konkurransen om å få skrive utkast til ny foreningslov. Beslutningen fikk kritikk fra både akademia og fra opposisjonen på Stortinget, og Rett24 ba umiddelbart departementet om å omgjøre vedtaket.

Les: Nekter offentlig innsyn i foreningslov-konkurransen 

Før helgen besluttet departementet seg for likevel å offentliggjøre tilbudene. I de nå offentliggjorte dokumentene er enkelte elementer i tilbydernes referanser sladdet, formodentlig fordi de inneholder informasjon om klientforhold.

– Unødvendig lang tid

«Departementet ønsker offentlighet om tilbudene, men kunne ikke gi innsyn før eventuelle forretningshemmeligheter var identifisert», heter det i oversendelsesbrevet. Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved UiO, som har vært en uttalt kritiker av hele anbudsprosessen, mener det var unødvendig at det skulle ta så lang tid å få offentlighet rundt disse dokumentene.

– Men om ikke annet så er denne omgjøringen det mest positive som er skjedd i denne prosessen, selv om det tok over en måned, sier Nordrum. Han har lest gjennom de to tilbudene, og mener tilbudene har hvert sitt felt der de er sterkest.

– Team Schjødts tilbud er mest utførlig, og virker mer gjennomtenkt, mens team Knudsens beskrivelse er svært kort. Schjødt går grundigere inn i de spørsmålene en lovutredning må ta opp, både når det gjelder prosessen og fremdrift. Så jeg mener de ligger et hestehode foran på selve oppdragsbeskrivelsen. Når det gjelder kompetanse stiller teamene noenlunde likt, men team Knudsen har et noe bredere sammensatt team, og ligger derfor kanskje noe foran på dette området.

Nordrums hovedinnvending har vært at man heller burde opprettet et ordinært, og bredt sammensatt, lovutvalg, spesielt ettersom man det er snakk om å lage en helt ny lov fra bunnen av. Særlig har han etterlyst behovet for at representanter fra foreningslivet trekkes inn i arbeidet.

– Bør vurdere lenger frist

Professor Johan Giertsen ved UiB har også lest gjennom dokumentene, og mener tilbudene sier lite om hva slags profil tilbyderne ser for seg på lovutkastet. Han mener arbeidet som venter er så komplisert at de to konkurrentene burde vært slått sammen til ett team.

– Departementet oppfordres til å vurdere om oppdraget bør tildeles begge gruppene av tilbydere, slik at begge går sammen. Tilbyderne er i høy grad faglig kompetente, og problemene som lovutkastet skal regulere er så omfattende og krevende at kvaliteten på lovarbeidet tilsier at begge tilbyderne bør gå sammen, skriver Giertsen i en epost.

Han mener oppdraget er såpass komplisert at man burde vurdere å utvide fristen. I anskaffelsesgrunnlaget er det lagt til grunn at utkast til lov skal leveres senest 12. april neste år.

– Arbeidet med en foreningslov bør ikke ta så lang tid, men departementet må som oppdragsgiver for arbeidet med foreningslov ikke undervurdere omfanget og vanskegraden i dette lovarbeidet, skriver Giertsen.

To tilbyderne er:

• Team Knudsen, bestående av Bahr-veteran Gudmund Knudsen, professor Geir Woxholt, høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg og Wikborg Rein-advokat og PhD Hedvig Bugge Reiertsen.
• Team Schjødt, bestående av Schjødt-partnerne Tore Fjørtoft og Hugo Matre.

Et ufravikelig krav fra departementet har vært at lovutkastet leveres på nynorsk. Team Knudsen skriver i den forbindelse, på bokmål, at «alle vil skrive på nynorsk fra starten av. Nynorsken vil likevel bli særlig kvalitetssikret av Borgar Høgetveit Berg, slik at den ferdige utredningen og lovforslaget er i samsvar med departementets krav til språkform».

Team Schjødt har laget en relativt detaljert tidsplan for arbeidet. Av denne fremkommer at de ser for seg oppstartsmøte med departementet i uke 35, det vil si den uken som starter i dag, 24. august. I så fall må departementet svært raskt avgjøre hvem som skal få tilslaget på kontrakten, som har en ramme på 1,25 millioner kroner.

Ti ting som bør drøftes

Professor Giertsen har på eget initiativ laget følgende liste over problemstillinger han mener de som får oppdraget, bør utrede:

1. Om det bør gis en ny lov. Departementet synes å ha tatt det foreløpige standpunkt at det bør gis lov, men av hensyn til den offentlige debatten – og at Stortinget som lovgiver skal ha et reelt valg om lov bør gis – må dette drøftes.
2. Foreninger er en variert gruppe sammenslutninger; arbeidslivets organisasjoner, politiske partier, kulturelle og humanitære – og store variasjoner i størrelse, fra foreninger med milliardverdier (bl.a. LO/NHO), med stor innflytelse i samfunnslivet (politiske partier, arbeidslivets organisasjoner), til de små som er rammen for fritidsaktiviteter. Lovutkastet må se hen til disse variasjonene, og utrederne bør studere vedtekter for et utvalg av foreninger, som blir viktig som grunnlag for en virkelighetsnær regulering. Utrederne må også studere eventuell relevant lovgivning i våre naboland og i toneangivende europeiske land, for å finne mulige mønstre for den norske reguleringen.
3. Utrederne må definere hvilke sammenslutninger som skal dekkes av lovutkastet.
4. Utrederne må vurdere hvilke deler av lovutkastet som skal være fravikelig eller ufravikelig.
5. Utrederne bør vurdere om regelverket skal nyanseres mellom foreninger som typisk har fysiske personer som medlemmer, og på den andre siden foreninger som har foreninger som medlemmer. Det siste er typisk mange fylkessammenslutninger (som har foreninger i kommuner som medlemmer) eller landssammenslutninger (som har foreninger i kommuner og/eller fylker som medlemmer). Samvirkeloven har f.eks. flere særregler for samvirker som har samvirkeforetak som medlemmer.
6. Et kjernepunkt er lovutkastet om foreningers kapitalforhold og organisasjon, og om dette bør nyanseres etter størrelsen på foreningen, nyanseres etter om medlemmene er fysiske personer eller foreninger etc.
7. Utrederne bør vurdere om det bør gis særregler for foreninger som er næringsdrivende eller som er medlem i selskaper (f.eks. etter mønster av stiftelsesloven kap 3 del II).
8. Foreningers selvdømme er sentralt, om og i hvilken grad lovutkastet bør gi en ramme for dette. Eksklusjon fra en forening kan ha vidtgående konsekvenser (eksklusjon fra en næringsorganisasjon, fra et politisk parti etc). Dette vil reise spørsmålet om foreningsloven bør gi en ramme mht saksbehandlingen og i hvilken grad slike foreningsvedtak skal være gjenstand for domstolskontroll.
9. Utrederne bør vurdere og eventuelt foreslå regulert sammenslåing og deling av foreninger, bl.a. hvordan forholdet til kreditorene da bør ordnes (spørsmålet oppstår bl.a. når to eller flere foreninger i kommuner eller fylker slår seg sammen).
10. Oppløsning av foreninger skal reguleres, bl.a. hvordan midlene da skal/kan disponeres. Dette er blant flere spørsmål der det trolig kan bli aktuelt å gi særregler for foreninger der medlemmene er foreninger.

Team Knudsens oppdragsbeskrivelse kan du laste ned her, og Team Schjødts beskrivelse kan du laste ned her, begge begynner på side 24.