Det vakte debatt da Næringsdepartementet i slutten av juni lyste ut en anbudskonkurranse om å skrive utkast til en ny lov om foreninger.
Bakgrunnen er at det finnes mer enn 100.000 foreninger og lag i Norge, med tilsammen rundt 9,2 millioner medlemskap, men ingen lov som legger rammene for hvordan foreningene skal opprettes, drives og avvikles.
At ekstern ekspertise inviteres til å lage lovutredninger er ikke helt uvanlig, men at det skal avgjøres gjennom anbudskonkurranse er en nyskapning.
To team påmeldt
Da fristen gikk ut 16. juli, var det to team som hadde meldt interesse:
- Team Knudsen, bestående av Bahr-veteran Gudmund Knudsen, professor Geir Woxholt, høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg og Wikborg Rein-advokat og PhD Hedvig Bugge Reiertsen.
- Team Schjødt, bestående av Schjødt-partnerne Tore Fjørtoft og Hugo Matre.
Men hva har de to teamene egentlig tilbudt, ut over å forfatte paragrafer? Hva slags prosesser legger de opp til? Hva fremhever de som sine konkurransefortrinn i et offentlig lovarbeid? For å få svar på dette, ba Rett24 i juli om innsyn i de to tilbudene.
Fredag besluttet departementet, etter tre ukers saksbehandling, å avslå innsynskravet fra Rett24. Avslaget er ikke begrunnet, ut over en henvisning til offentlighetsloven § 23 (3). Denne paragrafen sier at departementet, etter fritt skjønn, kan nekte innsyn i tilbud gitt i anskaffelseskonkurranser, inntil konkurransen er avsluttet.
Omgjøring
Under henvisning til offentlighetens interesse i et verserende lovarbeid, har Rett24 bedt departementet om å omgjøre vedtaket, samt varslet en klage til Sivilombudsmannen. Rett24 har også bedt om en mer utfyllende begrunnelse enn kun en henvisning til den aktuelle paragrafen.
I påvente av svar på dette, er det imidlertid selvsagt ingenting i veien for å gå direkte til kilden. Rett24 rettet derfor fredag spørsmål om innsyn direkte til de to tilbyderne. Disse har åpenbart ikke plikt til å utlevere noe som helst til noen, men de har heller ikke noe forbud. Begge har enn så lenge avslått å oversende kopi av sine respektive innleverte tilbud.
– Burde gitt innsyn
Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved UiO har tidligere kritisert denne nyskapende bruken av anbudskonkurranser i lovprosessen. Han er ikke blitt mildere stemt av å ha ferie.
– Gitt den situasjonen vi er kommet i, bør det spilles med mest mulig åpne kort. Her bør alle hjemler brukes til å åpne prosessen, ikke lukke den. Dette handler om allmennhetens tillit til arbeidet, og med én gang man nekter innsyn, så melder det seg jo et spørsmål om hvorfor.
Nordrum mener hensynet til offentlighetens interesse tilsier at departementet burde gitt innsyn.
– Hjemmelen for å unnta tilbud fra innsyn er gitt for å beskytte det offentliges forhandlingsposisjon i en kontraktsforhandling. Det er en kan-regel, og departementet plikter uansett å vurdere om det skal gis såkalt merinnsyn, ut fra en interesseavveining. I dette tilfellet mener jeg det er ganske opplagt at den interesseavveiningen faller ut i favør av merinnsyn. Det er vanskelig å skjønne hvordan det offentliges forhandlingsposisjon skulle kunne svekkes i et arbeid som dette. Samtidig har saken generert stor interesse, både i media og på Stortinget, og den berører en offentlig kjerneoppgave som lovarbeid. Spørsmålet om merinnsyn må dessuten sees i lys av Grunnloven § 100 femte ledd, som sier at det bare kan settes grenser for innsynsretten om tungtveiende grunner taler for det. Alt i alt taler dette klart for at innsyn bør gis, mener Nordrum.
– Ikke en god måte
– Men ville det vært bedre med en direkte tildeling da?
– Nei, men det er ikke alternativet. Alternativet er å sette ned et offentlig utvalg. Man kan absolutt kritisere offentligheten rundt slike prosesser også, men for det første er det vanlig med brede sonderinger før utvalget settes ned, og for det andre er utvalgene satt sammen av folk med ulik bakgrunn, som ikke nødvendigvis kjenner hverandre fra før. For det tredje følger utvalgsprosessen helt andre konstitusjonelle og forvaltningsrettslige spilleregler. Jeg håper departementet etter hvert kan erkjenne at dette ikke var en god måte å gjøre det på, og at det ikke vil bli gjort slik i fremtiden. Det kan jo tenkes dette bare var et arbeidsuhell, sier Nordrum.
Av anbudsdokumentene fremkommer at departementet ønsker utredningen levert innen 12. april neste år. Rett24 omtalte tildelingskriteriene i juni. Den økonomiske rammen er satt til 1,25 millioner kroner.
