Den svake rekruttering til dømmende stillinger i jordskifteretten er ofte tema på styremøtene i Domstoladministrasjonen (DA) og senest på styremøtet 24. februar. Der ble det besluttet at det skal etableres fast felles ledelse for Helgeland jordskifterett og Salten jordskifterett. Tre ganger hadde jobben som rettsleder ved Helgeland jordskifterett vært utlyst uten å få kvalifiserte søkere. Søkerlistene til dommerstillinger generelt i jordskifteretten er korte og unntaksvis er det flere enn en søker som er innstillbar.
I følge praksisnotatet til Innstillingsrådet er det ønskelig med ti-års relevant erfaring for å bli innstilt til et fast embete som jordskiftedommer. Ser vi framover i tid, kan vi heldigvis forvente en bedring. Jeg skal kort forsøke å begrunne dette.
Flere jurister
DA utarbeidet i 2014 nye retningslinjer for kompetansekrav til jordskiftedommere. Fram til 2015 hadde Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) monopol på utdannelse av jordskiftekandidater. Høsten 2015 fikk Høgskulen på Vestlandet (HVL) NOKUT-akkreditering for en master i areal og eiendom. De som velger fordypning i eiendom på HVL, blir jordskiftekandidater og er kvalifisert til å søke dømmende stillinger i jordskifteretten. Dette har gjort at det nå utdannes flere jordskiftekandidater enn noen gang. Årlig utdannes det mer enn 40 kandidater til sammen på de to studiestedene.
Det har også blitt laget forslag til studieplaner for de som søker på høyere årstrinn med juridisk bakgrunn. Vi ser en utvikling ved at flere med enten bachelor- eller mastergrad i rettsvitenskap ønsker å ta en master i eiendom, og søker på høyere årstrinn på NMBU eller på den toårige masteren i eiendom på HVL.
Noen har også flere års erfaring som jurist, men ønsker en fordypning i fast eiendoms rettsforhold og jordskifterett. Disse har ofte opparbeidet seg relevant praksis før mastergraden. Vi har allerede eksempler på jurister som har tatt master i eiendom på NMBU eller HVL, og som har fått dømmende stilling i jordskifteretten kort tid etter mastergraden.
Lite oppmerksomhet
Poenget mitt er at utdanningsinstitusjonene har lagt til rette for økt søkning til jordskifterettene. Vi har nå store kull helt fra 2015 og fram til i dag, som har eller nærmer seg ti-års arbeidserfaring. Nå gjelder det å få disse kandidatene til å søke jordskifteretten, men da må jordskifterettene blir mer synlige.
Selv om det har vært noen prinsipielle saker i Høyesterett i skjæringspunktet mellom jordskifte og ekspropriasjon i det siste, som har fått mye omtale (se for eksempel HR-2023-1053-A og HR-2025-220-A), så er jordskifterettene anonyme. Det er alt for lite oppmerksomhet spesielt om de rettsendrende virkemidlene i jordskifteloven kapittel 3.
Et av kravene for å gjennomføre et jordskifte er at jordskifteløsningen skal endre på en utjenlig situasjon for eiendom eller bruksrett. Her må jordskifterettene bli flinkere til å vise hvordan dette er løst. Jordskifte er kreativt arbeid, ikke bare juss. Det er på høy tid at disse sakene blir synliggjort på enn bedre måte i Domstoladministrasjonens årsmelding enn de har blitt gjort til nå. Økt oppmerksomhet kan gjøre at flere ønsker å søke seg til jordskifteretten. Mitt forslag er at det lages en mer detaljert årsmelding for jordskifterettene som viser eksempler på rettsendrende saker som løst det siste året.
