Det snakkes for tiden om at kunstig intelligens (AI) snart kan gjøre jobben til advokater. Det spørs om dette er så nært forestående som enkelte synes å mene. Foreløpig lar vi oss imponere av at AI kan gjenkjenne grafiske mønstre, f.eks en bestemt blomst, eller navigere autonomt rundt i et dynamisk landskap. Alt dette utfører en bie med glans.

Vil få betydning

AI har kanskje kommet noe lenger enn insekter de siste par år, men er langt unna den neurologiske kompleksiteten til en mus. Noen styrker har likevel AI foran både mus og mennesker, og det er å kunne lese store mengder data i maskinlesbar form, og lage statistikk av dette.

I advokatyrket kommer AI til å få betydning som en forlengelse av Googles søkefunksjoner. Hvis man ber en dokumentleser med AI finne avvik fra normalen i en stor dokumentmengde, vil den levere tilbake sine funn basert på statistikk. Etter å ha blitt lært opp med f.eks et stort antall leiekontrakter, kan AI gjenkjenne avvik fra det vanlige mønsteret.

Nyttig

Med AI klarer vi å se mønstre i datamengder som ikke er synlige for det menneskelige øye på samme tid. Maskinen klarer å trekke ut en abstraksjon av data som før var ustrukturerte.  Dette kan være nyttig, i likhet med at en regnemaskin finner gjennomsnittet av 10 tilfeldige tall raskere enn noen klarer å regne på papir.

AI kan også teste ut et stort antall hypoteser innenfor begrensede tekniske forutsetninger, for eksempel å lage en karosseridel med minst mulig bruk av materiale. Dette kalles gjerne kreativ AI, men består av blind prøving og feiling et stort antall ganger – evolusjon i high speed. Teknisk er det likevel nyttig, fordi ingen mennesker hadde klart å teste like mange ulike måter å konfigurere materiale på. Men det finner sted i tre dimensjoner.

Mer enn statistikk

Jeg ville ikke benyttet en advokat som henter sine vurderinger fra statistikk og sine argumenter alene fra prøving og feiling.

Rettslige argumenter omhandler ikke bare hvordan rettslige konsepter er å forstå rent statistisk. Advokaten forvalter en overordnet interesse på vegne av sin klient, og denne interessen gir seg utslag i et stor antall ulike skjønnsmessige vurderinger, i et flerdimensjonalt landskap.

Noen ganger argumenterer vi normativt, og andre ganger tolker vi juss og fakta retningsbestemt for å passe vår klients interesse. Dette krever evne til menneskelig identifikasjon med partene. Om en AI-løsning noensinne vil klare å navigere formålstjenlig i et slikt landskap, gjenstår å se.

Langt unna

Personlig tror jeg AI er temmelig langt unna å kunne erstatte en advokat, og disrupsjonen i advokatbransjen vil komme fra andre steder.

Advokaten har hittil solgt sin kompetanse i temmelig lukkede rom. Vi ser imidlertid en utvikling mot at kunnskap som tidligere var privilegert, i tiltagende grad blir demokratisert gjennom Internett, noe vi også ser innen medisin.

Vi får dermed en mer belest kundegruppe i tiden som kommer. Næringslivskunder klarer selv å stifte selskaper, gjennomføre fusjoner mv. Vi bør ønske denne utviklingen velkommen, fordi det medfører at vår rådgivning finner sted på et høyere nivå, og må bli mer resultatorientert.

For fall

Det som står for fall er den tradisjonelle timebaserte vederlagsberegningen. Denne metoden har den skyggeside at den kan mistenkes for å belønne ineffektivitet. Det kan være vanskelig for en kunde å vurdere om en due diligence på partikkelnivå, eller en 100 siders utredning, er det mest hensiktsmessige.

Foreløpig er resultatbasert honorar ikke tillatt, av årsaker som kan være velfundert i enkelte typer saker, men ikke i andre. Resultatbasert vederlag hører neppe hjemme i erstatningssaker i Norge, men det er vanskeligere å se begrunnelsen for at en advokat ikke skal kunne beregne en andel av eksempelvis oppnådd salgssum ved salg av en virksomhet.

På tide å teste grenser

Jeg mener derfor det er på tide å teste disse grensene. Første skritt vil være å dele kunnskap i større grad, slik at kunder har transparent innsyn i hva som danner grunnlaget for eksempel for et avtaleutkast. 

En slik tilnærming forutsetter imidlertid at det løses opp på forbudet mot resultatbasert honorarberegning, i hvert fall hva gjelder næringslivsklienter.