Den ulykksalige rettsprosessen, som nå atter en gang må forhandles i lagmannsretten, startet da en mann i 40-årene i 2017 ble tiltalt for å ha slått en annen mann så hardt at han døde av skadene. Bakgrunnen for slaget var at avdøde hadde bedt tiltalte om å forlate et nachspiel, der tiltalte hadde møtt opp uten å være invitert.

Første gang saken ble behandlet i lagmannsretten, ble den gjennomført med lagrette. Juryen svarte ja på skyldspørsmålet, og mannen ble dømt til fem og et halvt års fengsel. Denne dommen ble opphevet av Høyesterett i desember 2018. Forsvareren anførte at det var mangler ved lagmannens rettsbelæring, og hadde ved en tilfeldighet gjort lydopptak av av hele belæringen. Høyesterett dissikerte lydopptaket, og kom til at forsettskravet var for uklart beskrevet. 

Les: Tok opp rettsbelæringen på telefon og vant i Høyesterett

Andre gang

Dermed måtte saken behandles for andre gang. I mellomtiden var juryen avskaffet, så denne gangen ble det meddomsrett. Og meddomsretten frifant mannen for dødsfølgen ved slagene. Heller ikke kroppsskade fant retten bevist, det eneste retten mente påtalemyndigheten hadde bevist, var kroppskrenkelse. Eller legemsfornærmelse, som det tidligere het. Fra fem og et halvt år i tingretten, falt straffen dermed ned til 60 dager fengsel. I tillegg skrev lagmannsretten:

«Det følger av lagmannsrettens premisser under skyldspørsmålet at de sivile krav som er fremmet i saken ikke fører frem.»

Denne setningen førte til at Høyesterett opphevet den sivile delen av saken, og skrev at «når avgjørelsen overhodet ikke inneholder noe om hvilket beviskrav som gjelder for det sivile kravet eller en påfølgende vurdering av om det er oppfylt, gir ikke lagmannsrettens domsgrunner Høyesterett muligheten for å prøve om lagmannsrettens rettsanvendelse er riktig».

Ikke alle gode ting er tre

Den strafferettslige delen av saken, 60 dager fengsel, ble altså rettskraftig ved Høyesteretts avgjørelse. Men ikke den sivile, som i nå i vår derfor ble behandlet for tredje gang. Denne gangen endte det med at de etterlatte ble tilkjent godt over to millioner kroner i erstatning og oppreisning.

Men heller ikke denne gangen skulle det lykkes Gulating å komme helt i mål, for sist uke besluttet Høyesteretts ankeutvalg å oppheve også denne avgjørelsen. Årsaken denne gangen, er at lagmannsretten i den sivile dommen har lagt til grunn et faktum som mannen ble frifunnet for i den rettskraftige straffedommen, nemlig at han påførte avdøde harde slag med døden til følge.

At man med lavere beviskrav i sivilretten kan holdes erstatningsansvarlig for noe man er frikjent for er sikker rett, men Høyesterett mener lagmannsretten ikke har balansert hensynet til uskyldspresumsjonen godt nok i premissene. Høyesterett skriver:

«Slik dommen er bygget opp, innebærer den et klart og vesentlig brudd på uskyldspresumsjonen. Dommen viser ikke til frifinnelsen for den handlingen som var beskrevet i tiltalen, og forskjellen mellom det strafferettslige og sivilrettslige beviskravet klargjøres ikke. Domsgrunnene gir samlet inntrykk av at denne lagmannsretten mener at frifinnelsen for straff er uriktig.»

– Ganske fortvilt

Dermed er det ingen annen utvei enn at lagmannsretten må behandles saken i sin fulle bredde for fjerde gang. Om noen lesere skulle ha hørt om en slik situasjon tidligere, må de gjerne kontakte Rett24-redaksjonen og fortelle. Den domfelte mannens forsvarer og prosessfullmektig gjennom de tre og et halvt årene dette har pågått, Inger Marie Sunde, sier hun nå vurderer å be om at saken flyttes til en annen lagmannsrett.

– Det er spesielt at lagmannsretten bommer tre ganger. Dette blir fjerde gang i lagmannsretten. Og vi har vært tre ganger i Høyesterett. Det er egentlig ganske fortvilt, spesielt fordi Høyesterett nå opphever på grunnlag av noe jeg faktisk forfektet i siste runde, nemlig at man står i fare for å komme i konflikt med uskyldspresumsjonen. Jeg har aldri befunnet meg i en slik situasjonen før, og vi må tenke grundig gjennom hva vi skal gjøre før den fjerde runden. Førstelagmannen deltok i den siste avgjørelsen, så vi må i hvert fall vurdere om vi skal be om at saken flyttes til en annen lagmannsrett. Vi har ikke tatt noen beslutning om dette, men det er veldig spesielt å se for seg en fjerde runde, sier Sunde.

Om man skal oppsummere de fire, inkludert Dalane tingrett, dommene som hittil er avsagt på grunnlag av nachspielvolden i romjulen 2016, så lyder disse på

  • 5 år og seks måneder fengsel, samt 1,26 millioner kroner i erstatning og oppreisning
  • 5 år og seks måneder fengsel, samt 1,38 millioner i erstatning og oppreisning
  • 60 dager fengsel og ingen erstatning eller oppreisning
  • 2,44 millioner i erstatning og oppreisning

– Urealistiske krav

Bistandsadvokat Carl Aasland Jerstad mener ankeutvalget ikke hadde trengt å oppheve dommen.

– Vi var overrasket, og til dels skuffet, over opphevelsen. Når man ser på hva lagmannsretten faktisk skrev i avgjørelsen, og holder det opp mot hva Høyesterett mener de sa, så føler vi at Høyesterett trekker faktum svært langt. Høyesterett legger til grunn at lagmannsretten skal ha gitt uttrykk for at det skjedde kraftige slag mot hodet. Hvor de finner holdepunkter for dette må de nesten svare på selv. Akkurat denne avgjørelsen er lite overbevisende, etter mitt syn. Jeg mener Høyesterett stiller helt urealistiske krav til utformingen av begrunnelser for sivile krav i denne type tilfeller, sier Jerstad.

– Hvordan reagerer de etterlatte?

– Det er klart de begynner å lure litt på rettsvesenet, når de nå må gjennom hele ankeforhandlingen i full bredde, for fjerde gang.

Se dommen her