Straffesaken har sitt utspring i sak der en mann var tiltalt for å påføre en annen mann så harde slag mot ansiktet at han døde av skadene. Bakgrunnen var at avdøde ba tiltalte om å forlate en fest, der tiltalte hadde møtt opp uten å være invitert.

Da Gulating lagmannsrett behandlet saken før sommeren, valgte tiltaltes forsvarer å spille inn hele rettsbelæringen på sin telefon. Opptaket ble gjort uten at retten var klar over det.

Ettersom rettsbelæringer som kjent alltid foregår muntlig, og med legfolk som publikum, er det sjelden man ser fullstendige transkripsjoner av disse. Men i dette tilfellet har altså forsvareren, Inger Marie Sunde, sørget for en fullstendig ordrett gjengivelse.

Det er denne skriftlige nedtegningen av muntlig tale Høyesterett nå har dissekert.

Første og siste gang

– Pleier du å spille inn rettsbelæringer, Sunde?

– Nei, det er første og formodentlig siste gang jeg gjør det, faktisk. Jeg gjorde det ikke fordi jeg tenkte bevisst på at det skulle bli en anke. Normalt ville jeg ha bedt om et protokollat. Jeg gjorde det mest for å kunne forklare min klient hva det egentlig var som hadde foregått i rettsbelæringen, dette var komplisert og vanskelig å skjønne. Det var en ren innskytelse, telefonen lå der og jeg trykket på knappen av ren impuls.

– Når skjønte du at dette kunne bli mer enn et privat opptak?

– Etter hvert hørte jeg at helheten i det som ble sagt ble veldig komplisert. Deretter gikk jeg tilbake på kontoret og hørte gjennom flere ganger. Og da tenkte jeg litt sånn – er jeg så modig at jeg tør å gjøre dette? Det er lovlig å ta et privat opptak, men det er høyst uvanlig. Så jeg var forberedt på å få kritikk. Men jeg tenkte at om Høyesterett hører like mange feil som meg, så vil de kanskje ta saken.

– Fikk du noe kritikk?

– Nei, det gjorde jeg ikke. Ingen negative reaksjoner i det hele tatt.

– Skaper usikkerhet

Førstvoterende Per Erik Bergsjø refererer fra utskriften:

«Spørsmålet for lagretten var om A burde innsett dødsfølgen. Om dette uttalte rettens leder først følgende:

"Men det kreves ikke noe forsett med hensyn til å påføre skaden. Uaktsomhet, påregnelighet er nok."

I utgangspunktet ga rettens leder her korrekt uttrykk for at skyldkravet er uaktsomhet. Men det må ha skapt uklarhet når det tilsynelatende ble satt likhetstegn mellom uaktsomhet og påregnelighet. Riktignok er dette problemstillinger som er tett sammenvevd, men de bør likevel holdes fra hverandre. Uklarheten rundt skyldkravet forsterkes ved at rettens leder senere i sin gjennomgang formulerte seg slik:

"Slår man så skaden eller blødningen som sådan er en sikker … eller mest sannsynlig, er det ikke slik at en person må være spesialutdannet for å forstå hvilken type blødninger det kan være tale om."

Uttrykket "sikker … eller mest sannsynlig" peker i retning av forsettsbegrepet. Samlet sett skaper dette usikkerhet rundt den veiledning lagretten har fått om skyldkravet.»

– Alvorlige svakheter

Dommer Bergsjø understreker at en utskrift fra rettsbelæringen ikke nødvendigvis gir et helt dekkende bilde av det som ble sagt samlet sett, og at spørsmålene må ses i sammenheng med det som må antas å ha blitt fremhevet som de avgjørende punktene av aktor og forsvarer under ankeforhandlingen. Og deretter:

«Jeg har til tross for disse forbeholdene kommet til at rettsbelæringen er så uklar at den ikke kan ha gitt lagretten den nødvendige veiledningen om de spørsmål som den måtte ta stilling til. For lagretten må det ha fremstått som svært vanskelig å vurdere skyldkravet og spørsmålet om adekvans med utgangspunkt i rettsbelæringen. I den forbindelse nevner jeg at det av rettsboken fremgår at rettens leder ble tilkalt av lagretten for å besvare "spørsmål knytt til skuldkravet i høve spørsmål 2 i spørsmålskrivet". Dette viser nettopp at lagretten fant rettsbelæringen utfordrende. I rettsboken heter det videre at rettens leder hadde "teke opp att det ho hadde sagt under rettsutgreiinga". Jeg kan derfor ikke legge til grunn at uklarheten ble rettet opp.»

Retten konkluderer deretter enstemmig at rettsbelæringen lider av «alvorlige svakheter» og at feilene «utvilsomt» kan ha hatt betydning for at lagretten svarte ja. Dommen blir derfor opphevet.

Les hele avgjørelsen her