Capital Maritime & Trading Corp. er ett av verdens største tankrederier, og eies av den greske superstjernen Evangelos Marinakis. Marinakis er en svært innflytelsesrik mann, både som mediemogul, milliardær og som eier av fotballkjempen Olympiacos. Nylig kjøpte han også fotballklubben Nottingham Forest i England.
Men da Marinakis ville bli kunde i DNB, ble det krøll.
Åsaken til at selskapet hans trengte DNBs hjelp, var at det trengte registrering i den norske Verdipapirsentralen, VPS. Selskapet skulle nemlig bygge fem supertankere, og ønsket i den anledning investorer på en norsk markedsplass.
Men akkurat i det avtalen var i ferd med å bli landet, trakk plutselig DNB seg, med den konsekvens at rederiet måtte finne på en langt dyrere løsning.
Et sentralt spørsmål i rettssaken som nå er gjennomført var derfor – hvorfor trakk DNB seg plutselig fra avtalen?
Tok opp samtale
Under bevisføringen i Oslo tingrett, ble det fremlagt lydopptak av en samtale mellom to sentrale ansatte i DNB.
Der fremkommer det at det var en avisartikkel fra The Guardian som fikk alarmklokkene til å ringe i DNB. I artikkelen blir det omtalt at Marinakis er siktet i en narkotikasak. I lydopptaket ringer saksbehandler A til compliance-ansvarlig B:
- A: Men du jeg skrev jo i utgangspunktet et notat – hehehe – som jeg ikke har sendt noen steder, men er lagret på selskapet med liksom beslutning om registrering osv. osv. men nå må jeg kanskje
- B: Ta det bort
- A: Eh ja, men ja
- B: Kan du ikke bare ta det bort og så bare legge avisartikkelen der så har du ikke skrevet noen ting
- A: Ja, jeg kan bare legge mailene der på avsluttet case
- B: Ehe ehe
- A: Da gjør jeg heller det. Fint takk hei
Oslo tingrett konstaterer at notatet med «liksom beslutning om registrering osv» ble fjernet etter telefonsamtalen, og at det aldri har vært mulig å gjenfinne det siden. Tingretten legger videre til grunn at DNB mest sannsynlig hadde tenkt å innvilge søknaden til CVL, før banken ble kjent med artikkelen i The Guardian.
«En eventuell bevistvil om notatets innhold må uansett gå utover DNB som bevisst valgte å fjerne dokumentet. Fra DNBs side ble det for øvrig under hovedforhandlingen erkjent at notatet ikke skulle vært fjernet, og at det var beklagelig at det hadde skjedd», heter det i tingrettsdommen.
Delte sakskostnader
Noen straffesak mot Marinakis, ble det aldri.
– Siktelsen var basert på et grunnløst anonymt tips. Dette var politikk. Han har aldri vært i avhør engang. Det er aldri gjort noen etterforskningsskritt mot ham, som vi er kjent med, sier advokat Hans Ingvald Stensholdt.
Ikke desto mindre vant DNB frem med at de hadde rett til å nekte grekerne registrering i VPS. Tingretten konkluderer med at det, på grunnlag av avisartikkelen, ikke ville være forsvarlig å gå videre med avtalen uten å gjøre nærmere undersøkelser. Og disse ville ta lenger tid enn den absolutte fristen rederiet hadde garantert de fremtidige investorene.
Tingretten mener imidlertid DNB må bære sine egne sakskostnader, blant annet under henvisning til at kan «reises kritikk mot deler av DNBs saksbehandling», og at det finnes lite rettspraksis på området.
DNBs kommunikasjonsdirektør sier DNB er godt fornøyd med resultatet, og at dette er i tråd med bankens anførsler.
– Som det fremgår av dommen la retten til grunn at DNB hadde saklig grunn til å nekte verdipapirtjenester, siden kundekontrollen etter hvitvaskingsloven ikke lot seg gjennomføre. DNB ble dermed frifunnet for saksøkernes erstatningskrav. Når det gjelder slettingen av notatet, fremgår det av dommen at DNB er av den oppfatning at notatet ikke skulle vært slettet, og at det var beklagelig at dette skjedde. Samtidig er det i dommen uttalt at notatet uansett ikke har noen avgjørende betydning for utfallet i saken, ettersom banken etter slettingen foretok en fornyet vurdering som er godt dokumentert, sier Vibeke Hansen Lewin.
– Prinsipielle spørsmål
Hans Ingvald Stensholdt sier det er for tidlig å ta stilling til om rederiet skal anke saken.
– Det er jo ikke tvilsomt ut fra bevisene at DNB i utgangspunktet hadde bestemt seg for å gi denne tjenesten til CVL, frem til artikkelen i Guardian. Saken reiser rettslig prinsipielle spørsmål. Det finnes endel praksis på kontraheringsplikt i forbrukerforhold, men ikke mellom profesjonelle parter. Det er en spennende problemstilling, men først må vi gjennomgå avgjørelsen med klienten sier Stensholdt.
Ettersom avtalen med DNB glapp, måtte selskapet skaffe tankbåtene på annet vis. Løsningen ble å selge byggekontraktene til andre rederier, og så lease båtene tilbake. Fire av de fem skipene er nå bygget.
– Det er umulig å si hvor stort tapet er før leasingavtalene er utløpt om noen år, men at det er over 10 millioner dollar tror jeg ikke man kommer unna.
