Etter å ha tapt i tingretten, fikk DNB fullt medhold i lagmannsretten.
– Vi er glade for at lagmannsretten nå har satt tingrettens dom til side, sa informasjonssjef Øystein Kløvstad Langberg til Rett24 i desember.
Sist uke ble imidlertid statens anke behandlet i Høyesteretts ankeutvalg, og konklusjonen er at saken skal opp til full behandling i Høyesterett.
Assymetri
Kjernen i tvisten handler om hvor stor andel av DNBs totale rentekostnader det skal gis fradrag for i Norge. Problemstillingen dukker opp fordi DNB det siste tiåret har hatt en kraftig vekst på sin filial i New York. Inntektene herfra er ikke skattbare i Norge, og skal derfor medføre en forholdsmessig begrensning av rentefradraget i Norge.
Spørsmålet er hvordan man skal beregne verdiene i New York. Jo høyere de settes, jo mindre rentefradrag får DNB i Norge. Skatteetaten mener DNBs egen beregningsmåte innebærer en assymmetri, slik at de får fradrag for rentekostnader, men ikke skatt på de korresponderende inntektene.
Bevisst valg
Reglene har vært de samme i mer enn 20 år, men ifølge dommen var det først i senere år at DNBs tall i New York begynte å bli så store at det var relevant for Skatteetaten å se nærmere på det. I 2021 vedtok så Skattetaten å omgjøre DNBs ligninger for årene 2015-2019. Det er gyldigheten av dette vedtaket striden nå står om.
I tingretten fikk staten medhold, men i ankeavgjørelsen fra november vant DNB fullt ut. Riktignok var lagmannsretten enig med staten i at måten DNB nå har organisert virksomheten i USA gir «en asymmetri som skattereglene generelt søker å avverge». Men retten skrev også:
«Lovbestemmelsens forarbeider viser at departementet var klar over at den foreslåtte modellen kunne slå skjevt ut. Lovgiver tok et bevisst valg ved å velge en sjablongbasert regel, fremfor en mer treffsikker metode som ville være vanskeligere å praktisere. Dette innebærer at overordnede hensyn om symmetri og nøytralitet får mindre vekt. Dette gjelder selv om asymmetrien de senere år har blitt betydelig.»
Milliarder
Gjennom de årene saken gjelder har DNB krevd rentefradrag i selskapets inntekt for nesten sju milliarder kroner mer enn det staten mener de har rett til. Om dette skulle vært lagt på toppen av DNBs inntekt, måtte DNB med andre ord betalt mer enn 1,5 milliarder kroner ekstra i selskapsskatt.
«Lagmannsretten mener etter dette at statens lovforståelse – verken i lovbestemmelsen eller i forarbeidene – har kommet til uttrykk med den klarhet som kreves på skatterettens område», skrever lagmannsretten.
– Da denne regelen ble innført ved en lovendring i 2000, var det klart at regelverket ikke var tilpasset internasjonal bankvirksomhet. DNB har siden lovendringen lagt til grunn skattemyndighetenes veiledning i hvordan regelen skulle praktiseres for bankvirksomhet, sa Øystein Kløvstad Langberg fra DNB etter lagmannsrettens dom.
Ankeutvalgets beslutning finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
