Det finnes ikke aktsomhetspraksis fra Høyesterett knyttet til den stadig økende andelen hurtiggående el-sykler i bybildet. Det konstaterte Borgarting lagmannsretten i fjor, da retten behandlet saken om den mye omtalte sykkelulykken på St. Hanshaugen i Oslo.
Med det bakteppet besluttet Høyesteretts ankeutvalg i vår å slippe saken inn til behandling i avdeling, og torsdag denne uken holdes forhandlingene i Høyesterett. Møtet skal strømmes, og kan følges her.
I blindsonen
Et sentralt poeng i saken er at syklisten, en 59 år gammel kvinne, takket være el-motoren i sykkelen, holdt 16-17 kilometer i timen opp sykkelfeltet i Ullevålseveien. Hastigheten gjorde at lastebilsjåføren hadde noen få sekunder til å oppdage henne, samtidig som han fulgte med på andre hendelser i det kompliserte krysset. Kvinnen omkom da lastebilen svingte til høyre ned Waldemar Thranes gate. Syklisten var da i lastebilens blindsone.
I tingretten ble lastebilsjåføren frikjent, mens han i lagmannsretten ble domfelt mot to meddommeres stemme. Retten mener uaktsomheten skyldes både at han ikke fikk med seg at syklisten kom opp bakfra mens han ventet på grønt lys, og at han ikke dobbeltsjekket blindsonen da han satte vogntoget i bevegelse.
I sluttinnlegget til Høyesterett viser forsvarer John Chr. Elden til at trafikkbildet var komplisert i det fatale øyeblikket, med flere «svært uforutsigbare myke trafikanter». Sjåføren måtte blant annet forholde seg til et sykkelbud som passerte foran ham på rødt lys. Elden skriver:
«Videre har lovgiver akseptert lastebilkjøring i Oslo sentrum, til tross for den store skadeevnen og de mange blindsonene til en lastebil. Dette gjør det desto mer betenkelig å straffe en lastebilsjåfør for uaktsomt bildrap på bakgrunn av at føreren, i løpet av noen få sekunder der han angivelig kunne observert fornærmede, har rettet oppmerksomheten mot andre og til dels mer betydelige risikoelementer. En slik aktsomhetsnorm vil verken være i tråd med lovgivers intensjon om å senke aktsomhetskravet etter strl. § 281 eller lovgivers nevnte aksept av lastebiltrafikk i norske bysentra.»
Spørsmålet er om sjåførens uaktsomhet er innenfor eller utenfor uaktsomhet «av en slik karakter som alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig i fra tid til annen», slik Høyesterett tidligere har formulert det.
Sjåføren anfører også saksbehandlingsfeil, på grunnlag av uenighet om hvordan ulykkesrapporten egentlig skal leses.
Godt synlig
Påtalemyndigheten skriver i sitt tilsvar at lagmannsrettens strenge vurdering må ses som et utslag av at det gjelder et skjerpet aktsomhetskrav for yrkessjåfører med vikeplikt og tung bil. Konstituert statsadvokat Silje Holten skriver videre:
«Fornærmede var godt synlig i trafikkbildet i tiltaltes speil. Fornærmede hadde videre forkjørsrett, og hennes unnlatelse av å stoppe opp – uavhengig av vikeplikten – var derfor å forvente. Hun syklet lovlig inn i krysset på en el-sykkel i en hastighet på 16-17 km/t, som klart var påregnelig. Tiltalte hadde også anledning til å oppdage fornærmede i minst 3–4 sekunder før han påbegynte kjøringen inn mot krysset og minst 6–7 sekunder etter at han fikk grønt lys. Det sentrale for en tungtransportsjåfør i situasjonen, er å ha kontroll på høyre side. Det er derfor heller ikke tale om en kortvarig feilfordeling av oppmerksomheten mot andre helt sentrale trafikkrelevante forhold i et komplisert trafikkbilde.»
Lagmannsretten la i dommen til grunn at hurtiggående el-sykler nå er blitt en vanlig del av bybildet, som sjåfører generelt må ta høyde for.
Borgartings dom i saken finner du her.
