Hva skal være rettigheter og plikter til de domstollederne som ble til overs etter sammenslåingen i fjor? Det blir temaet når Salten og Lofoten tingrett i dag starter behandlingen av søksmålet fra to tidligere domstolledere. Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og Eivind Helleland fra daværende Nordjord jordskifterett har krevd seg «entlediget» fra sine plikter.
«Det sentrale for sorenskriver Olsen er at verken departementet eller Domstoladministrasjonen kan pålegge han å gå inn som ordinær dommer under ny domstolleders instruksjonsrett i den nyopprettede domstolen uten hans samtykke», skrev NTL i søksmålsvarselet.
Beholder lønn og tittel
Olsen var blant de som meldte seg ut av Dommerforeningen og inn i LO-forbundet NTL etter striden rundt sammenslåingene i fjor. De overtallige domstollederne har fått beholde både tittel og lønn for resten av karrieren, men spørsmålet er om de også skal ha plikt til å jobbe som vanlige dommere.
– Satt litt på spissen blir det rettslige spørsmålet hvorvidt Domstoladministrasjonen kan bruke strukturendring til å degradere overtallige domstolledere til ordinære tingrettsdommere ved en annen nyopprettet domstol, uttalte Frank Kjetil Olsen til Rett24 i fjor.
I sluttinnleggene som ble levert til tingretten for to uker siden, opprettholder de to dommerne påstanden om at de skal være entlediget. Å være «entlediget» er imidlertid en tilstand du finner verken i arbeidsmiljøloven eller domstolloven, og staten har derfor stilt spørsmål ved hva påstanden egentlig innebærer. I sluttinnlegget skriver staten at rettskraftvirkningene av en dom i saksøkernes favør vil «være svært uklare».
Det sentrale for staten har vært at dommerembetets grunnlovsvern gjelder de dømmende funksjoner, ikke lederfunksjoner.
Gammel rettspraksis
Det som skiller domstollederjobben fra andre lederjobber, er naturligvis dommeres grunnlovfestede stillingsvern i Grunnloven § 22. Den nærmere rekkevidden av dette vernet er det imidlertid lite rettspraksis på. Det nærmeste staten kommer i sitt sluttinnlegg, er en høyesterettsdom fra intet mindre enn 1895. Det er ikke ofte rettsavgjørelser fra den gang Norge var i union med Sverige legges frem i rettslig utdrag, men nå børstes det altså støv av Rt-1895-481.
Saken gjaldt riktignok ikke en dommer, men en militær embetsmann. Temaet var «hvorvidt en Officer, der, som Appell, vel at mærke, staar i aktiv Tjeneste, men hvis Forretninger som Følge af en forandret Organisation af Armeen er bortfaldt, skal have Krav paa at nyde samtlige de med Embedsstillingen forbundne Rettigheder og Fordele uden derfor at yde noget Vederlag eller dog saaledes, at Vedkommende selv skulde bestemme, hvori dette Vederlag skulde bestaa».
Offiseren fikk ikke medhold, og Høyesterett konkluderte med at «ligesaa vist maa det siges at være altfor aabenbart urimeligt til, at det kan antages at være stemmende med Lovgiverens Mening eller Forudsætning».
Dommerforeningens leder, Kristen Bleskestad, skrev i fjor at det etter foreningens syn var «sikker rettsoppfatning at et embete kan nedlegges ved omorganiseringer som dette, og det strider heller ikke med Grunnloven at tidligere domstolledere mister lederfunksjonen som følge av domstolsreformen».
Motstemmer
LO-advokatene skriver i sine sluttinnlegg at man ikke kan skille mellom dommerstillingen og domstollederstillingen, og at retten for en overtallig domstolleder til å bli entlediget er i samsvar med fast og langvarig konstitusjonell praksis:
«Det er en sentral del av vernet om domstolenes uavhengighet at domstolledere og dommere ikke skal bli degradert og flyttet mot sin vilje. Når domstollederembetet er lagt ned, er embetet som domstolleder ble utnevnt i lagt ned. Domstollederen blir ikke dels utnevnt som dommer og dels utnevnt som domstolleder, men i sin helhet utnevnt som domstolleder. Når domstollederembetet er lagt ned, vil den tidligere domstollederen kunne be seg entlediget.»
I sluttinnlegget skriver de videre at prosessen med utnevning av nye domstolledere for de nyopprettede domstolene våren 2021 «resulterte i at så å si alle motstemmer mot strukturreformen ikke ble utnevnt som ny domstolleder. Det faktiske resultatet er et signal om at ytringer i mot den utøvende makt kan få betydning for domstolleders videre karriere».
I saken er dommerne representert av LO-advokatene Nina Kristiansen Wærnhus og Rune Lium. Departementet vil være representert av Kirsten Berger og Kristoffer Nerland fra Regjeringsadvokaten.
Disse viser på sin side til at det i både i utlysning og arbeidsavtale ble presisert at omorganisering kunne føre til «bortfall av lederansvar, administrative oppgaver, endring av tittel og/eller nytt kontorsted».
Det er satt av fem rettsdager til saken, med prosedyrer førstkommende fredag.
.jpg.jpeg?quality=85)