Våren 2023 inngikk høyesterettsdommer Jens E. A. Skoghøy en avtale om «sluttpakke». Avtalen innebar at han skulle få 3,6 millioner kroner, som tilsvarte lønnen frem til han uansett ville gått av som 70-åring, samt dekning av sine advokatutgifter.

Skoghøy har siden jobbet som advokat i Kvale, samt skrevet det nye standardverket i ekspropriasjonsrett. Løsningen med sluttavtale er senere blitt kritisert av flere.

Allerede sommeren 2023 skrev professor Gunnar Grendstad en kronikk her i Rett24, der han mente at Skoghøys avgang undergraver dommeres uavhengighet. I en lengre, vitenskapelig artikkel i det nylig publiserte festskriftet til Skoghøys 70-årsdag, plukket professor Eirik Holmøyvik opp ballen. Der gir han uttrykk for at avtalen gir inntrykk av å være en omgåelse av Grunnloven.

– Bør være regler

Statsansatteloven gir klar hjemmel for å inngå sluttavtaler med embetsmenn, men inneholder ingen drøfting av om dette også gjelder for dommere. Til Rett24 sier Holmøyvik at selv om Skoghøys avtale isolert sett er opp og avgjort, så mener han det bør reises spørsmål ved om dagens system er tilfredsstillende.

Professor Eirik Holmøyvik, UiB.

– Bruk av sluttavtaler åpner for å omgå det som er den eneste formelle ordningen, som er søksmål. En avskjedssak har selvsagt negative konsekvenser både for dommeren og domstolen, og kanskje kan man tenke seg andre modeller. Men skal det være adgang til dette, bør det være regler for det, sier Holmøyvik.

– Om vi tenker oss et hypotetisk tilfelle, der domstolleder varsler en dommer om at han vil initiere en avskjedssak, og dommeren svarer med å tilby seg å gå frivillig mot en kompensasjon. Er det din vurdering at dette ikke er tillatt i dag?

– Embetsmenn kan man inngå avtale med, selv om avskjedsvilkårene ikke er oppfylt. Det sier også embetsmannsutvalget. Og det er greit nok for vanlige embetsmenn, men for dommere kommer særlige hensyn inn. Jeg mener dagens regelverk, samlet sett, bør lese slik at det ikke er mulig å inngå en slik avtale, sier Holmøyvik.

Ordlyden

Ordlyden i Statens personalhåndbok lyder:

«I tilfeller hvor det er tvilsomt eller ikke foreligger saklige grunner for oppsigelse eller avskjed, kan statlige arbeidsgivere vurdere om en embetsmann eller statsansatt skal tilbys en økonomisk kompensasjon i forbindelse med at vedkommende frivillig fratrer arbeidsforholdet.»

Håndboken skiller altså ikke på dette punktet mellom avsettelige og uavsettelige embetsmenn, slik Grunnloven § 22 gjør.

– Ordlyden i personalhåndboken er klar, men gir her dårlige råd, etter mitt syn, sier Holmøyvik.

Dommerforeningen sier til Rett24 at den ønsker en generell debatt om rammene for slike avtaler, hva gjelder dommere. Den opplyser også at det ikke er første gang dommere får slike sluttavtaler.

– Dommerforeningen kjenner ikke til detaljene rundt avtalen mellom Skoghøy og Høyesterett, og det er derfor ikke en sak vi kan eller ønsker å si noe om. Det er også inngått en rekke andre sluttavtaler med dommere. Professor Eirik Holmøyvik tar imidlertid opp viktige prinsipielle spørsmål om dommernes uavhengighet, som det er verdt å diskutere, og være bevisst på, sier foreningens leder, Torbjørn Saggau Holm.

Likebehandling

Holm mener adgangen til å inngå sluttavtaler må følge av vedtatte retningslinjer, både av hensyn til nasjonale og internasjonale bestemmelser, og for å sikre forutsigbarhet og likebehandling.

– Dommerforeningen er enig i at det bør avklares om, og eventuelt på hvilke vilkår, sluttpakker og lignende ordninger kan brukes. Siden det er arbeidsgiversiden – Domstoladministrasjonen og den enkelte domstolledelse – som bruker disse virkemidlene, er det deres ansvar å klargjøre rammene for eventuelle avtaler – både om man har kompetanse til å inngå slike avtaler og det nærmere innholdet i disse avtalene, sier Holm.

– En del av min avtale er at jeg har forpliktet meg til ikke å diskutere den. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere dette, sier Jens E. A. Skoghøy til Rett24.

Heller ikke justitiarius Toril M. Øie kan kommentere saken, opplyser Høyesterett.