I fjor sommer oversendte Justisdepartementet en proposisjon til Stortinget med oppfølging av flere punkter fra Domstolkommisjonens utredninger.
Les: Vil ikke gi justitiarius vetorett mot å øke antall dommere i Høyesterett
Ett av temaene gjelder lagmannsrettenes gjenbruk av videoopptak fra tingrettsbehandlingen.
Så langt er det bare enkelte domstoler, og enkelte rettssaler, som er satt opp med utstyr for dette, men lovforslaget går ut på at i den grad slike opptak finnes, så skal avspilling av hele eller deler av opptaket tre i stedet for muntlig forklaring fra partene eller vitnet. Regelen skal gjelde i både sivile saker og straffesaker.
Lagmannsretten kan likevel beslutte å gjøre unntak fra dette, hvis hensynet til forsvarlig saksbehandling taler imot.
Regjeringens vil ha skal-regel
Under høringsrunden var det flere instanser som var motstandere av å bruke ordlyden «skal», på dette punktet. Disse, blant andre Borgarting lagmannsrett, fremhevet administrators behov for å kunne vurdere hensiktsmessigheten i den enkelte sak. Gulating var på samme linje, og viste til deres egen erfaring med Opptak i retten-prosjektet. Gulating skrev at det «ikke bør legges opp til en omfattende gjenbruk av opptak fra underinstansen før det er foretatt en grundig gjennomgang av andreinstansens rolle og oppgaver».
Andre, blant andre Domstoladministrasjonen, Hålogaland lagmannsrett og Oslo tingrett, var av motsatt oppfatning. Disse ønsker seg en skal-regel, og begrunnet dette med at en kan-regel kan «føre til at opptak avspilles sjeldnere enn ønskelig og sjeldnere enn det som var forutsatt i loven».
Departementet valgte å gå for skal-regelen, og skrev om dette:
«Departementet er etter en fornyet vurdering enig med blant andre Domstoladministrasjonen og Hålogaland lagmannsrett i at en endring fra «skal» til «kan» vil kunne gi uheldige utslag i form av at det kan gi ubegrunnede praksisforskjeller i de ulike lagmannsrettene og mellom de enkelte dommerne, slik at hensynet til likebehandling tilsier en strammere regel. Videre legger departementet vekt på Hålogaland lagmannsretts uttalelse om at mengdetrening erfaringsmessig er viktig, og at videreføring av dagens ordlyd vil gi noe mer forutsigbarhet for aktørene og mindre grunnlag for unødvendige diskusjoner mellom partene under saksforberedelsen. Når ordlyden «skal» videreføres, er det for å signalisere at opptak skal spilles av når omstendighetene ikke taler imot det.»
Frist i februar
Lovforslaget ligger nå til behandling i Stortingets justiskomité, og i den anledning har Dommerforeningen levert et skriftlig innspill. Her advarer foreningen mot regjeringens forslag. Foreningen skriver:
«Lovforslaget innebærer at det – uten noen bred lovgivningsprosess eller offentlig debatt – i realiteten nå gradvis innføres en reform av ankesaksbehandlingen i norske domstoler. Avhengig av om rettssalen i tingretten hadde opptaksutstyr eller ikke, vil vi fremover i realiteten få et system i lagmannsrettene med to «spor»: Saker i det tradisjonelle sporet (der tingrettssalen ikke hadde opptaksutstyr) vil bli behandlet som i dag, mens ankesaker i det nye sporet (med opptaksutstyr) – vil få et helt annet preg, med videoavspilling i stedet for forklaringer fra møtende parter og vitner, som utgangspunkt. Med andre ord vil den tekniske utrustningen av rettssalen i tingretten være avgjørende for hvilket «spor» saken går i for lagmannsretten.»
Foreningen mener en slik reform uansett burde vært gjenstand for en mer prinsipiell «vurdering av ankeinstansens rolle og funksjon».
Også Advokatforeningen støttet i høringsrunden en kan-regel, fremfor «skal»
Det er ikke lagt opp til skriftlig høring om denne saken, og komitéens frist for avlevering av innstilling til Stortinget er satt til 10. februar.
