Regjeringens forslag om å videreføre 70 år som aldersgrense for dommere, får støtte fra DA. DA viser til at dommere utøver stor makt i kraft av en særlig uavhengig stilling – uten de kvalitetssikringsmekanismene som finnes i mer hierarkiske systemer.
– For tilliten til avgjørelsene er det avgjørende at det rettssøkende publikum er trygge på at dommeren har sine kognitive kapasiteter i behold, skriver direktør Sven Marius Urke i brevet.
– Unngå vurdering av enkeltpersoners helse
Urke viser til at dommere er uavsettelige og at det skal svært mye til for å reise sak om avskjed. En slik prosess vil kunne være belastende både for dommeren og arbeidsgiver, og kan svekke tilliten til domstolene. Domstoladministrasjonen advarer derfor mot en situasjon der man må gjøre individuelle vurderinger av dommeres kognitive helse.
– Det kan føre til at man i tvilstilfeller kan unnlate å reise sak selv om hensynet til det rettssøkende publikum taler for det, heter det i brevet.
Begrenset mulighet for tilrettelegging
Brevet peker videre på at det er begrenset rom for tilrettelegging i dommerrollen. Tilfeldighetsprinsippet og domstolenes krav til uavhengighet gjør at alder og helse i liten grad kan tas hensyn til ved tildeling av saker. Sakene skal gjennomføres innenfor normerte frister, og økt saksbehandlingstid hos enkelte dommere vil kunne påføre parter økte omkostninger.
Domstoladministrasjonen minner om at dommere over 70 år fortsatt kan ta på seg juridiske oppdrag utenfor embetet, og viser til at Danmark – til tross for å ha fjernet generell aldersgrense for statsansatte – fortsatt praktiserer 70-årsgrense for dommere.
Styret har tidligere støttet aldersgrensen
DA viser også til tidligere uttalelser fra sitt eget styre, som ved to anledninger har konkludert med at 70-årsgrensen bør opprettholdes. Blant annet i høringsuttalelsen til Domstolkommisjonens rapport NOU 2020:11 Den tredje statsmakt.
Brevet er sendt til Stortingets justiskomité og arbeids- og sosialkomité i forbindelse med behandlingen av Prop. 73 L.
