Fredag diskuterte styret i Domstoladministrasjonen planen om å kutte lønnsbudsjettet med 45 millioner i året frem til 2027. Men allerede søndag endret landskapet seg, da regjeringspartiene og SV la frem budsjettforliket. Der var totalsummen for domstolene økt med 40 millioner kroner.

Dermed mangler altså bare fem millioner, sammenlignet med den budsjettplanen DA har laget for neste år. Styreleder Cecilie Østensen Berglund sier at hun er svært fornøyd med det hun kaller en «betydelig økning i rammene for 2024».

Annonse

Rådgiver/ namsfullmektig fast stilling og vikar, Namsfogden i Innlandet

– Stortinget har forstått

– Dette budsjettforliket gir en betydelig bedre økonomisk situasjon for Norges domstoler. Jeg er glad for at SV og regjeringspartiene har valgt å styrke vårt budsjett på bakgrunn av de utfordringene vi påpekte til Justiskomiteen. Vi stod i en meget krevende økonomisk situasjon, med svært vanskelige prioriteringer, sier Berglund.

Pengene i budsjettforliket kom på toppen av 25 millioner kroner som for noen uker siden ble tilført budsjettet i inneværende år i den såkalte «nysalderingen». Og på toppen av at det allerede i regjeringens budsjettforslag fra oktober var lagt inn inn langt mer enn ordinær prisvekst i domstolsbudsjettet.

– Jeg tror dette er den største økningen av domstolenes budsjett i løpet av en budsjetthøst. Dette betyr at Stortinget har sett, og forstått, situasjonen for den tredje statsmakt.

Nytt styremøte

DA vil foreløpig ikke kommentere hva den økte bevilgningen vil bety for den varslede nedbemanningen, men at vilkårene nå er kraftig endret, er utvilsomt.

– Dette gir oss mulighet til å fortsette den svært gode utviklingen domstolene har vært inne i over tid. Da kan vi holde saksbehandlingstiden nede og fortsette digitaliseringen av domstolene, sier Berglund, og opplyser at styret skal behandle domstolenes budsjett for 2024 på et møte som holdes 18. desember.

– Jeg håper dette er starten på en varig styrking av domstolenes grunnbevilgning. Ikke bare i 2024, men også for de kommende årene, sier Berglund.

Årsaken til at DA planla å fortsette nedbemanningen de nærmeste årene, til tross for kraftig vekst på neste års budsjett, er at det forventes en enda kraftigere kostnadsvekst knyttet til teknisk drift, vedlikehold og nye husleiekontrakter.

Les: Planlegger for kontinuerlig nedbemanning av dommere frem til 2027

Annonse

Politifullmektig / politiadvokat / politiadvokat 2

Skuffede advokater

En gruppe som derimot ikke har så mye å juble for etter budsjettforliket, er advokater med stor andel benefiserte saker. Rettshjelpsatsen ble ikke flyttet en krone i budsjettforliket. Det innebærer at satsen for neste år blir slik regjeringen forslo i oktober: 35 kroner opp, til 1215 kroner. Det er en økning på 3 prosent. Samtidig venter regjeringen en prisvekst på 3,8 prosent neste år, slik at salærsatsen får negativ realvekst.

Dette i motsetning til domstolsbudsjettet, som nå får en vekst neste år tett oppunder 10 prosent.

jon wessel aas 6.jpg
Jon Wessel-Aas.

– Dette er selvsagt svært skuffende. Her har regjeringen fraveket den avtalen som ble inngått med Advokatforeningen, og uten forsøk på forklaring sett helt bort fra Salærrådets anbefaling om bærekraftig rettshjelpssats. Nå ser vi at også flertallet på Stortinget, med åpne øyne, aksepterer at mennesker i krise må forsvare sine interesser med rettshjelp som ikke er bærekraftig. Det vil si at de ikke får forsvarlig bistand, med mindre de advokatene som påtar seg å bistå dem, jobber gratis. Dette skjer i saker der det svært ofte er staten eller kommunene selv som er motpart, og der staten betaler sine egne advokater minst 50 prosent mer, sier Jon Wessel-Aas, som leder Advokatforeningen.

Risikerer aksjoner

I fjor aksjonerte advokatene ved å nekte å påta seg straffesaker i Høyesterett. Wessel-Aas sier mange medlemmer allerede har gitt uttrykk for at det kan bli nødvendig med nye aksjoner.

– Det har jeg stor forståelse for. Det er vanskelig å karakterisere dette som annet enn et forsettlig og systematisert statlig overgrep mot alle dem som har krav på offentlig rettshjelp. Våre medlemmer som hittil har påtatt seg oppdrag i disse sakene, har i lang tid – ut fra sin etiske samvittighet – holdt systemet så vidt flytende, ved i realiteten å jobbe mange timer gratis. Det går ikke i lenger. De er lei, og de ser seg tvunget til å velge å arbeide med andre sakstyper, sier Wessel-Aas.