Situasjonen som er oppstått i tingrettene etter at regjeringen la frem Hurdalsplattformen, har skapt noen ganske uvanlige prosesser i domstols-Norge.

Ettersom regjeringen skal splitte opp domstolene med mindre kommuner og tillitsvalgte ønsker å beholde dagens struktur, er det plutselig helt andre aktører enn normalt som sitter på nøkkelen. Domstolenes fremtidige organisering er nå, tilsynelatende, overlatt til en slags vetorett for ordførere og administrativt personale ansatt i domstolene.

I en kronikk på Rett24 sist uke, kalte sorenskriveren i Østre Innlandet tingrett situasjonen «ødeleggende både for prosessen og for arbeidsmiljøet».

Skriver til ordførerne

Dommerforeningen sendte tirsdag et brev til justisministeren, der den ber om et snarlig møte om situasjonen. I brevet skriver foreningen at saken «har stor betydning for arbeidsmiljøet, effektiviteten og kvaliteten på vårt arbeid».

Rett24 er kjent med at også flere sorenskrivere jobber med å formidle deres syn til de ofte mange ordførerne i deres rettskretser. En av dem er sorenskriveren i Trøndelag tingrett, Leif Otto Østerbø. Rett24 har fått innsyn i et brev han mandag sendte ut til alle kommunene i rettskretsen.

Østerbø er dermed, formodentlig, den første domstollederen i norsk historie som skriver til en ordfører for å argumentere for hvordan domstolen hans bør organiseres. I brevet redegjør Østerbø for hvordan ting fungerer etter at domstolene i kretsen er slått sammen til én organisasjon.

– Bitene er endret

Ifølge Østerbø har særlig distriktene fått bedre muligheter til å tilby rettsmekling. De har også færre habilitetsproblemer fordi samme dommer har vært inne i saken før. De har også kunnet slutte å bruke dommerfullmektiger i barnesaker, fordi de kan bruke embetsdommere på tvers av distriktet.

Endelig skriver han at det vil være mer ressurskrevende å splitte domstolen opp igjen, enn det var å slå den sammen:

«Medarbeiderne er integrert faglig og organisatorisk på tvers av hvilket kontor de møter ved. Å «demontere» tingretten vil være en vesentlig mer krevende oppgave enn å slå den sammen fordi domstolen fungerer som én. Det er ikke mulig å «sette sammen bitene slik de var» fordi bitene har blitt endret.

En ny strukturendring nå vil kreve ressurser som tingretten så sårt trenger til produktiv aktivitet. Trøndelag tingrett og våre medarbeidere trenger ro for å sikre riktige avgjørelser til rett tid for alle i Trøndelag på en tillitvekkende måte.

Trøndelag tingrett har ønske om en relativt snarlig avklaring. Vi anmoder kommunene om å bidra med klokskap for å sikre en fortsatt sterk tingrett med forankring i hele distriktet.

Tingretten skal først ha dialog med medarbeiderne om spørsmålet. Deretter vil vi invitere kommunene til møter for informasjon og dialog om Trøndelag tingrett. Vi kommer nærmere tilbake med invitasjon.»

Halvårstallene fra Domstoladministrasjonen viser at saksbehandlingstiden i Trøndelag tingrett hittil i år har falt til det laveste nivået i hele landet. I meddommersaker tar det nå i Trøndelag kun halvannen måned fra en sak kommer inn til dom er avsagt, i gjennomsnitt.

Snittallet på landsbasis er 2,8 måneder. Det er det samme som i fjor vår.