Onsdag blåste sorenskriver Helge Bjørnestad ut en tirade om kuttene norske domstoler blir pålagt gjennom den såkalte ABE-reformen. Dette kom i kjølvannet av at Stavanger tingrett denne uken måtte utsette en større straffesak på grunn av at det ikke fantes noen tilgjengelige dommere.
Torsdag sendte Domstoladministrasjonen et brev til Stortingets justiskomité, der det blant annet med henvisning til det som skjedde i Stavanger advares kraftig mot konsekvensene dersom regjeringens foreslåtte statsbudsjett blir vedtatt.
Ber om ekstrapenger
Domstoldirektør Sven Marius Urke skriver:
«Den nedbemanningen i domstolene som har skjedd grunnet ABE-reformen er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette uten at det får svært store negative konsekvenser for brukerne av domstolene. For å unngå en slik utvikling anmoder vi om at Justiskomiteen øker budsjettrammen for domstolene med 15 millioner for budsjettåret 2019.»
DA ber i tillegg om 17 millioner ekstra til teknisk utstyr, og 2 millioner mer til Høyesterett, altså 34 millioner ekstra totalt. Petter Eide (SV) fra justiskomitéen mener det nå er snakk om en krise i domstolsapparatet.
– Jeg har nettopp besøkt Domstoladministrasjonen og flere domstoler, og det bildet som går igjen, er at dette er en krise. Og av en eller annen uforståelig grunn bevilges det lite penger, samtidig som domstolene utsettes for disse såkalte ABE-kuttene. ABE-kuttene fører til en reell kutting av kapasiteten i domstolene. Det fremstilles som om man kutter i overflødig byråkrati, men for domstolene går kuttene ut over både kapasitet og kvalitet, sier Eide.
Frykter «tsunami»
Han frykter at vi på grunn av politiets prioriteringer og gjennomføringen av politireformen snart vil stå overfor en «tsunami» av saker som skal domstolsbehandles. Domstoladministrasjonen er inne på det samme i brevet til komitéen. Urke skriver:
«Det som har «reddet» domstolene fra en situasjon hvor ingen domstol oppfyller Stortingets krav til saksbehandlingstid er at det har vært en viss nedgang i både sivile saker og straffesaker de siste tre årene. Vi er usikre på om denne trenden vil fortsette, særlig mht. straffesaker. Det er grunn til å tro at antall innkomne straffesaker vil gå opp etter hvert som politireformen setter seg. Dersom dette skjer, er domstolene helt uforberedt og det vil oppstå lange køer.»
– Dette handler ikke bare om stresset i dommernes arbeidshverdag, det handler om de som rammes, og det vil i økende grad være de som har varslet om overgrep og vold. Dette ser det ikke ut til at den sittende regjering tar på alvor. Vi trenger et domstolssystem som er rigget for en vekst i antall saker, og slik det ser ut nå, går det motsatt vei, sier Petter Eide.
Spørsmål til Wara
Onsdag ble det også sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Tor-Mikkel Wara (FrP) om situasjonen, fra stortingsrepresentant Tom Kalsås (Ap). I spørsmålet skriver Kalsås at til tross for de «negative virkningene av ABE-reformen, og at flere domstoler fortsatt ikke er i mål med innsparingskravene for 2018, foreslår regjeringen nye innsparingskrav for 2019».
«Er regjeringen kjent med at ABE-reformen går ut over domstolenes kjernevirksomhet, og at dette medfører økt saksbehandlingstid, økte restanser, svekket rettssikkerhet og dårligere arbeidsmiljø?», er spørsmålet Kalsås stiller.
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
