Både når det gjelder straff og sivilt har antall innkomne saker til norske domstoler falt kraftig de senere årene. Særlig for sivile saker har utviklingen vært dramatisk, med mer enn 25 prosent nedgang.
Denne uken skal styret i Domstoladministrasjonen behandle årsstatistikken for 2022. Den viser tendenser til at trenden kan være i endring i tingrettene. Riktignok faller antall sivile saker fortsatt, men denne gangen bare helt marginalt. Samtidig er det kraftig vekst i antall straffesaker, slik at det samlede antall saker er opp med 3,4 prosent.
Det som trekker opp, er en kraftig økning i antall enedommersaker. Dette er en kategori som lå unormalt lavt i 2021, muligens som en konsekvens av kriminalitetsbildet under pandemien. Antall meddommersaker er ned én prosent. Den samlede konsekvensen er at restansene, altså hvor mange saker som ligger i kø, faller for både tvistesaker og meddomsrettssaker, mens de øker marginalt for enedommersaker.
Trøndelag raskest
– Statistikken for 2022 viser at domstolreformen virker. Domstolene får gjort mer enn før, fordi de kan bruke ressurser på tvers av rettssteder. Dette er godt dokumentert i undersøkelsen av effektene av reformen, nå ser vi det også på resultatene. Det er oppnådd gode resultater i jordskifteretter, tingretter og lagmannsretter i 2022. Restansene går ned, det gjør også saksbehandlingstiden, sier direktør for Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke.
Enkelte domstoler har nå svært kort saksbehandlingstid. Aller raskest er Trøndelag, som tar unna straffesaker på 1,4 måneder og sivile saker på 5,5 måneder.
For antall sivile saker ser utviklingen de senere årene slik ut:
Det har de senere årene vært satset mye på å tilby mekling som alternativ til hovedforhandling i tvistesakene. I fjor gikk antall saker som ble meklet noe ned, mens forliksprosentene gikk kraftig opp. Nesten tre av fire meklede saker endte i fjor med forlik, mot rundt to tredeler normalt de senere årene.
– Vi ser at det kommer færre tvistesaker til domstolene. Vi er opptatt av å vise partene at domstolene tilbyr mekling, som er en raskere og rimeligere måte å få løst tunge konflikter på, sier Urke.
Kraftig ned i lagmannsrettene
For lagmannsrettene er bildet litt annerledes enn i tingrettene. Der så man i fjor en nedgang på nesten 10 prosent i antall ankede tvistesaker. Samtidig stupte både restansene og saksbehandlingstiden. For straffesaker er bildet omtrent det samme, om enn med en påfallende økning i antall ankebehandlede 6-årssaker.
Dette har bakgrunn i Høyesteretts prinsippavgjørelse om ankesiling fra 2021. Antall alvorlige straffesaker som nektes ankebehandling har stupt etter at Høyesterett korrigerte kursen høsten 2021. Dette ble klart allerede da Borgarting lagmannsrett publiserte sin årsstatistikk i januar, men de samlede tallene for alle lagmannsrettene viser samme tendens.
Les: Nå slippes langt flere seksårssaker inn til ankebehandling
