Etter at den ubetingede ankeretten i seksårssaker ble fjernet i 2020, ble det rast klart at antall saker som ble nektet fremmet endte høyere enn mange så for seg da loven ble vedtatt.
Rett24 omtalte utviklingen i flere omganger i 2020 og 2021, og Advokatforeningen reagert sterkt på tallene. De viste at rundt halvparten av alle seksårssakene ble nektet ankebehandling. Etter først å ha behandlet flere ankenektelser i seksårssaker i ankeutvalget, besluttet Høyesterett høsten 2021 å løfte en ankenektelse til avdeling.
Les: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall
Høyesterett endret kursen
Advokatforeningen gikk inn som partshjelp, begrunnet i at saken «reiser spørsmål om den utvidede silingsadgangen fungerer etter forutsetningene».
Høyesteretts konklusjon ble at «dersom forklaringen fra fornærmede utgjør det sentrale grunnlaget for domfellelsen i tingretten, vil det i mange tilfeller ikke være forsvarlig å avgjøre ankesaken uten en muntlig ankeforhandling i lagmannsretten».
– Jeg mener denne avgjørelsen vil og må få stor betydning for den statistikken Rett24 har skrevet så mye om, uttalte forsvarer i saken, Frode Sulland, da kjennelsen kom. Han mente avgjørelsen ville kunne føre til en halvering av andelen ankenektelser i seksårssaker.
Les: Høyesterett med prinsipputtalelse om ankenektelse – hever terskelen for å nekte
Fikk rett
Tirsdag offentliggjorde Borgarting lagmannsrett statistikken for 2022. Den viser at Sullands antagelse var nesten helt korrekt. Andelen seksårssaker som nektes fremmet til ankebehandling har falt fra 49,8 prosent i 2021 til 28,5 prosent i 2022.
«Ordningen er relativt ny, og Høyesterett har gitt føringer for praktiseringen som får betydningen for hvilke saker som nektes fremmet», skriver førstelagmann Marianne Vollan i årsmeldingen.
Også for saker med mindre enn seks års strafferamme er andelen ankenektelser gått ned, men her er det en mindre justering, fra 73,4 prosent fra 2021 til 67,6 prosent i fjor.
– Man kan stusse over at prosenten ikke er falt mer i de mindre sakene, men at den var nødt til å falle i seksårssakene følger direkte av Høyesteretts avgjørelse. Det er likevel godt å se at lagmannsretten har tatt signalene på alvor, sier Sulland i en kommentar til de ferske tallene.
– Sammenfaller statistikken med det inntrykket du selv har fra de siste året?
– Ja, det er vårt klare inntrykk at praksis er justert kraftig. Jeg har riktignok ikke annet enn et lite utvalg å vurdere det ut fra, men dette har vært mitt og mine kollegers inntrykk, og da særlig i seksårssakene.
– Bør lenger ned
– Tenker du at silingsgraden nå ligger på et passende nivå?
– Jeg mener nok at den bør enda lenger ned. Fortsatt er det for eksempel stor avstand til silingsprosenten i sivile saker. Og forarbeidenes forutsetning var at dette skulle være et snevert nåløye, det var bare i de åpenbare tilfellene man skulle nekte ankebehandling av seksårssaker. Det er etter min oppfatning klart grunnlag for en ytterligere endring i denne praksisen.
Sulland mener det er naturlig at silingsprosenten ligger høyere for saker med lav strafferamme, fordi disse ofte vil ha et enklere bevisbilde, typisk i trafikksaker.
– Samtidig mener jeg dette viser en alvorlig side ved noe vi har sett i forvaltningspraksis, og nå også i domtolene, nemlig at det er nødvendig å rettsliggjøre spørsmålene for å få til en faktisk endring. Vi har sett det på bruken av glattcelle, på bruken av isolasjon, og når det gjelder kroppsvisitasjon i fengslene. Og vi ser det på silingspraksis. Det er jo betenkelig at det skal være behov for å benytte domstolene for å få til endringer som egentlig springer ut av rettsreglene som disse instansene skal forvalte, sier Sulland.
