I kjennelsen skriver Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving skje på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling.

Graden av ankenektelser i lagmannsretten har den siste tiden vært kraftig kritisert fra forsvarerhold. Silingsadgangen i seksårssaker ble innført i 2020, og i første halvår i ble om lag annenhver seksårssak nektet anke.

Les: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene

En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett ble i august prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på, da Høyesterett henviste den til behandling. Tiltalte ble i tingretten dømt til seks og et halvt års fengsel for grove voldtekter og mishandling av sin daværende kjæreste. Lagmannsretten fant det i silingsbeslutningen fra juni «klart at anførslene i forsvarerens støtteskriv ikke på noen avgjørende måte rokker ved tingrettens bevisvurdering».

Annonse

Legal Counsel - Competition & Antitrust

– Store konsekvenser

Advokatforeningen har intervenert i saken, og under hovedforhandlingen sa også påtalemyndigheten seg enig i at ankenektelsen burde oppheves, om enn på et litt annet grunnlag enn forsvarer. Bakgrunnen for påtalemyndighetens vurdering var at det var kommet nye opplysninger i saken.

I avgjørelsen skriver Høyesterett:

«Dersom forklaringen fra fornærmede utgjør det sentrale grunnlaget for domfellelsen i tingretten, vil det i mange tilfeller ikke være forsvarlig å avgjøre ankesaken uten en muntlig ankeforhandling i lagmannsretten. Generelt gjelder at dersom tiltalte benekter å ha begått den handlingen som beskrives i tiltalen, kan hans eller hennes forklaring bare settes til side som mindre troverdig enn forklaringene fra fornærmede og andre vitner dersom lagmannsretten, på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling, har grunnlag for å konstatere at det samlet foreligger bevis og omstendigheter som gjør at det kan utelukkes at den tiltalte forklarer seg riktig. Dette gjelder typisk der det foreligger fellende tekniske bevis, men er ikke begrenset til slike tilfeller.»

Forsvarer Frode Sulland mener kjennelsen vil få svært store konsekvenser.

– Mye av problemet har vært at lagmannsretten mener seg i stand til å vurdere troverdighet basert på skriftlige dokumenter. Av de sakene som i dag nektes vil jeg tippe at det i opp mot halvparten vil være slik at saken i stor grad bygger på troverdighetsvurderinger av fornærmede. Jeg mener derfor denne avgjørelsen vil og må få stor betydning for den statistikken Rett24 har skrevet så mye om, sier Sulland.

Han trekker særlig frem alle saker om familievold og sedelighetssaker som saker som nå i større grad vil måtte behandles fullt ut to ganger.

Trenger flere dommere

– Det er jo ikke slik at det aldri vil være annerledes, men man har jo dratt denne ankesilingen veldig mye lenger. Praksis må nå endres. Det betyr samtidig at lagmannsrettene bør få tilført mer ressurser, så de blir i stand til å håndtere økningen. Det er et stort poeng, for det er åpenbart mer ressurskrevende dersom flere ankeforhandlinger skal gjennomføres. Denne ressursbesparelsen har ligget i bakkant av denne alt for romslige silingspraksisen, sier Sulland.

_a4a6094_fl jon_wessel_aas_web høyde.jpg
Jon Wessel-Aas.

Han mener dette er en problemstilling som må håndteres raskt, ettersom mange silinger nå har ligget på vent, i påvente av Høyesteretts avgjørelse.

– Jeg hadde et lønnlig håp om at Høyesterett skulle si noe om den generelle praksisen med å nekte anke i så mange saker, men jeg har forståelse for at det er vanskelig. Retten kan ikke ta stilling til statistikk, sier Sulland.

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, er glad foreningen valgte å gå inn i saken.

– Nå har Høyesterett avklart at kravet til forsvarlig grunnlag i praksis innebærer at der tingrettens bevisvurdering i hovedsak baserer seg på forklaringer fra tiltalte og fornærmede, så vil det nesten være umulig å nekte anken fremmet. Da har man nærmest per definisjon ikke forsvarlig grunnlag uten muntlige forklaringer. Vi forventer at det vil bli langt færre ankenektelser når lagmannsrettene må forholde seg til disse uttalelsene, sier Wessel-Aas.

Se avgjørelsen her.