En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme?

Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem:

Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.

Lovendring i forfjor

Frem til i fjor hadde straffesaker med mer enn seks års strafferamme ubetinget ankerett. Dette er de sakene som tidligere ble behandlet med lagrette – eller jurysaker, om man vil.

Hensikten med å reformen var å hindre at domstolene bruker ressurser på saker som er rene repriser av tingrettsbehandlingen, uten sannsynlighet for noe annet resultat. Under stortingsbehandlingen skrev justiskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet:

«Selv om bestemmelsen skal innebære en reell endring – det vil si over tid redusere inntaket av ankesaker – understreker disse medlemmer at terskelen for å avvise denne typen anker skal være høy.»

Til værs

I vinter innhentet Rett24 tall som viste at lagmannsrettene i fjor nektet å fremme snaut 40 prosent av seksårssakene.

Les: Fire av ti seksårssaker nektes fremmet i Borgarting

Denne prosenten var imidlertid påvirket av at alle de sakene som var blitt anket før lovendringen trådte i kraft ved nyttår 2019, hadde ubetinget ankerett. De første månedene av 2020 var det derfor knapt noen seksårssaker som kunne nektes.

Tallene for første halvår 2021, derimot, gir et annet bilde:

  • I Borgarting lagmannsrett har andelen seksårssaker som nektes fremmet økt fra 39,5 prosent i fjor, til 55,4 prosent i år.
  • I Hålogaland lagmannsrett har andelen økt fra 34 prosent i fjor, til 50 prosent i år.
  • I Gulating lagmannsrett andelen økt fra 26,5 prosent i fjor, til 44 prosent i år.
  • I Eidsivating lagmannsrett har andelen økt fra 39 prosent i fjor, til 52,4 prosent i år

Renskårne halvårstall for 2021 mangler foreløpig fra de to siste lagmannsrettene. Disse har imidlertid få seksårssaker, og vil derfor uansett ikke endre bildet vesentlig. Borgarting alene behandler omlag halvparten av alle seksårssakene i Norge.

Statistikken over gjelder kun saker med mer enn seks års strafferamme. For saker med mindre enn seks års strafferamme ligger silingsgraden på 80 prosent i Borgarting, uendret fra i fjor. Det er altså – fortsatt – langt høyere grad av ankenektelser i de mindre alvorlige sakene.

Overgangsår

Førstelagmann i Borgarting, Marianne Vollan, peker på anker levert før nyttår 2019 som en sannsynlig årsak til at prosenten er så mye høyere i år enn i fjor. Da Rett24 omtalte silingstallene for Borgarting første halvår i fjor, var det bare 10 prosent av seksårssakene som var nektet fremmet. Første halvår i år er det altså 55 prosent.

– 2020 var et overgangsår, hvor mange anker med automatisk ankerett ble behandlet. Så langt har vi ikke dokumentasjonsgrunnlag for eventuelle andre årsaksforhold, sier Vollan.

Rett24 har spurt lagmannsretten om andelen ankeforhandlinger som ender med annet resultat enn i tingretten, har endret seg. Dette ut fra en tese at om man fjerner åpenbare saker, så burde de gjenværende i snitt være mindre opplagte. Domstolen opplyser at den ikke har tilstrekkelige kvalitetssikrede opplysninger om dette ennå.

Berammet i september

Høyesterett har i løpet av det siste året gitt enkelte retningslinjer for siling av seksårssaker, men da kun gjennom ankeutvalget med tre dommere – aldri med full behandling i avdeling. Første gang var i fjor sommer, da ankeutvalget presiserte at det ikke kan legges til grunn at terskelen for å nekte en anke fremmet, generelt er høyere jo mer alvorlig saken er. «Vilkåret er uansett meget strengt – det må være klart at anken ikke vil føre frem», skrev ankeutvalget.

Siden har temaet vært flere runder i ankeutvalget, men nå kan det altså se ut som om Høyesterett har noe mer grunnleggende på hjertet. Voldtektssaken som er blitt henvist, er berammet til behandling i avdeling allerede 23. september.

Den tiltalte har frem til nå vært forsvart av advokat Simen Skjønsberg. Han er glad for at saken er sluppet inn, og reagerer på de ferske tallene Rett24 kan opplyse om.

– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot. Vi ser at man i lagmannsretten rett og slett foretar troverdighetsvurderinger basert på skriftlige forklaringer, og nekter anker fremmet i saker der ord står som ord, som i denne saken. At det siles mer enn man så for seg da denne loven ble innført, må være åpenbart, sier Skjønsberg. For Høyesterett vil saken bli prosedert av hans kollega Frode Sulland.

Tiltalte ble i tingretten dømt til seks og et halvt års fengsel for grove voldtekter og mishandling av sin daværende kjæreste. Lagmannsretten fant det i silingsbeslutningen fra juni «klart at anførslene i forsvarerens støtteskriv ikke på noen avgjørende måte rokker ved tingrettens bevisvurdering».