Mandag ble det på styremøtet i Domstoladministrasjonen lagt frem tall som viser utviklingen i antall straffesaker som slippes inn til behandling i lagmannsretten. Tabellen viser at silingen gjorde et tydelig byks i første halvår i år, parallelt med at domstolene reduserte aktiviteten på grunn av smittevern. Tendensen gjelder samtlige seks lagmannsretter.
Dette betyr at det ble sluppet inn vesentlig færre saker til ankebehandling enn normalt.
I den største av lagmannsrettene, Borgarting, har andelen henviste saker stort sett ligget rundt 40 prosent de senere årene. I fjor var den 41,6. Første halvår i år falt den til 27,4. Sagt med andre ord: 72,6 prosent av ankene ble nektet fremmet.
Nekter hver 10. seksårssak
En medvirkende årsak til økningen, er lovendringen som fra nyttår ga lagmannsrettene rett til å nekte anke i saker med strafferamme på mer enn seks år. Frem til i år har disse sakene hatt ubetinget ankerett.
Endringen ble kraftig kritisert av forsvarerne da den ble innført. Nå har man for aller første gang tall som dokuementerer bruken av den nye hjemmelen. De viser at 9,5 prosent av seksårssakene ble silt i første halvår. Sagt med andre ord: Hver tiende seksårssak ble nektet fremmet.
Ankenektelse i seksårssaker er altså mye sjeldnere enn ankenektelser generelt, og kan ikke alene forklare den store endringen i den totale silingen. Det forklarer førstelagmann i Borgarting, Marianne Vollan.
– Med forbehold om at det kan ha skjedd noen med sammensetningen av sakstypene akkurat i denne covid19-perioden, så tror jeg dette har sammenheng med at dommerne har hatt bedre tid tilgjengelig. Da vi som følge av nedstengningen fikk bortfall av mange ankeforhandlinger, så hadde vi flere dommerressurser å sette inn på silingsprosessen. Da får man bedre tid til å gå dypt inn i sakene, noe man ofte må for å kunne avgjøre en siling. I tillegg har vi fått en utredningsenhet, som begynner å få betydning for produksjonen, sier Vollan.
Strenge vilkår
Ettersom tendensen er den samme over hele landet, tror imidlertid ikke Vollan at utredningsenheten i Oslo forklarer utslaget.
– Jeg vil tro det først og fremst har å gjøre med økte ressurser til silingsarbeidet.
– Så det er ikke slik at domstolene hever terskelen for ankebehandling fordi man har hatt problemer med å gjennomføre saker altså?
– Nei, det er strenge vilkår for siling, og det gjøres et meget samvittighetsfullt arbeid av dommerne. De går ikke på akkord med lovens krav, det vil jeg på det sterkeste tilbakevise.
– Om flere opplagte saker nå siles, så burde vi vel etter hvert se en økning i andelen saker som får annet resultat i lagmannsretten enn i tingretten da?
– Det kan i utgangspunktet være grunn til å anta dette, men det er for tidlig å trekke sikre slutninger før vi har et bedre erfaringsgrunnlag. Vi må jo også se dette i sammenheng med henvisningsprosenten framover, sier Vollan, som også sitter i styret i Domstoladministrasjonen.
– Strukturelt problem
En annen som sitter i DA-styret, er advokat Anders Brosveet fra advokatfirmaet Elden. Han mener utviklingen er bekymringsfull.
– Jeg både håper og forutsetter at det ikke er begrenset kapasitet i domstolen som ligger bak denne endringen. Samtidig stiller jeg meg undrende til at man skal kunne sile bort flere saker ved å ha mer tid tilgjengelig til siling. Silingen skjer med basis i etterforskningsdokumentene, ikke på grunnlag av hva som fremkom i tingretten. Uansett hvor grundig og samvittighetsfullt lagdommerne går inn i saksdokumentene, så får du med andre ord ikke gjort en reell overprøving basert på de bevisene som faktisk fremkom i tingretten.
Brosveet mener det er et strukturelt problem at silingsordningen ikke bygger på utskrifter eller opptak fra tingrettsbehandlingen.
– Når grunnlaget for silingen ikke er den reelle bevisførselen i saken, kan ikke selv den grundigste og mest samvittighetsfulle dommergjennomgang forsvare en slik økning i silingsprosenten.
– Mener du at det siles for mange saker?
– Silingsordningen skal forutsetningsvis begrense seg til å sile vekk de åpenbart håpløse ankene. Jeg har dessverre ikke inntrykk av at det er der lista legges i praksis, og statistikken er vanskelig forenelig med at terskelen ligger der. En oppfatning om at man kan sile bort flere saker ved å gå dypere inn i saksdokumentene, finner jeg også vanskelig å forene med forutsetningene, sier Brosveet
Domstolsdirektør Sven Marius Urke opplyser at DA-styret mandag diskuterte forskjellige mulige forklaringer på endringen, men at det foreløpig ikke er gjort noen undersøkelser for å analysere fenomenet nærmere.
