Mandag presenterte Rett24 ferske tall fra lagmannsrettene, som viser at silingsgraden i seksårssakene er langt høyere enn tidligere antatt.
Les: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene
Statistikken fra i fjor, som viste at rundt 40 prosent av ankene ble nektet, var preget av at mange av sakene i starten av året hadde automatisk ankerett. Dette fordi anken var levert før lovendringen trådte i kraft 1. januar 2020.
Første halvår i år, derimot, ble 55 prosent av seksårssakene i Borgarting lagmannsrett nektet anke. Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, kaller tallene dramatiske.
– Etter at ordningen har fungert i ett og et halvt år, ser vi nå at ankesilingsprosenten fra dag én har ligget et sted mellom 50 og 60 prosent. Det betyr at flertallet av ankene blir nektet ført. Flertallet av de domfelte har i denne perioden, i realiteten, ikke hatt ankerett. Politikerne som vedtok denne loven leste forsikringene fra domstolene om at de alvorlige sakene nok ikke ville bli silt i nevneverdig grad. Dette er et løftebrudd fra domstolene.
– Kan det ikke være slik at halvparten av sakene rett og slett er helt opplagte da?
– Vi har allerede eksempler på at ankenektelser er blitt opphevet, og så har saken endt med frifinnelse, sier Dietrichson, og viser til den omtalte bilsvindelsaken fra i vår. Der var saken at Borgarting opprinnelig hadde nektet anken fremmet for 26 av de 35 postene i tiltalen. Nektelsen ble opphevet av ankeutvalget, og da saken ble behandlet, endte det med frifinnelse på alle 35 postene.
– Hadde ikke den silingen blitt omgjort, hadde vi hatt 26 feilaktige domfellelser. Sammenholder man dette med silingsprosenten for de øvrige straffesakene, der hvor strafferammen er under seks år, som er på nesten 80 prosent, så melder det seg et spørsmål om vi har en reell fungerende ankedomstol, og om domfelte i realiteten har en ankerett, sier Dietrichson.
Vil intervenere
Han ønsker nå at Advokatforeningen skal erklære partshjelp i prinsippsaken som er sluppet inn til Høyesterett, og som kommer opp i september.
– Vi jobber på spreng for å intervenere i saken på vegne av advokatene og de siktede, for å tilkjennegi overfor Høyesterett hvilke interesser som står på spill. Vi beveger oss nå i retning av at man ikke har ankemulighet – et én-instanssystem. Det må rett og slett være en ankemulighet for at det skal være en rettsstat. Nå er det en tingrettsdommer og to meddommere som avgjør. Det er der det stanser. Sånn skal det ikke være.
– Nå skal vi jo ikke så langt tilbake før vi faktisk hadde et én-instanssystem, da, den gang seksårssakene begynte i lagmannsretten.
– Ja, og dette ble jo endret nettopp fordi det skulle være to instanser. Vi har advart mot å behandle de alvorlige sakene på samme måte som resten, nettopp fordi vi fryktet en utvikling som dette. Dette er dramatiske tall.
Da lovforslaget om å redusere ankeretten var på høring våren 2019, skrev Borgarting lagmannsrett:
«Flertallet (av dommerne, red.anm) antar at det relativt sjelden vil være aktuelt å nekte en skyldanke fra domfelte i saker med strafferamme over seks år, iallfall hvis forholdet er ansett så alvorlig at det er påstått og idømt en langvarig fengselsstraff.»
Lagmannsretten understreket videre at det dreier seg om en kan-regel. Lagmannsretten har altså ingen plikt til å nekte anker fremmet.
.jpg.jpeg?quality=85)
