Stillingskutt kan bli aktuelt i domstolene

Regjeringen foreslår å øke kapasiteten i domstolene med 11 millioner kroner - samtidig som domstolene blir pålagt å effektivisere for 12,1 millioner. Samlet øker driftsbudsjettet med 16 millioner, noe som etter Domstoladministrasjonens vurdering kan gi et reelt kutt.

- Det er sterkt beklagelig at Regjeringen også for neste år kutter i domstolenes driftsbudsjett gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Domstolene er ikke en del av byråkratiet. Det sier Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke.

Berammer i 2019

Restansene i enkelte norske domstoler har vokst betydelig det siste året, ettersom antall dommerstillinger er blitt strammet inn som følge av "effektiviseringen". Skal man ha en sivil sak opp i Borgarting lagmannsrett nå, kan man ikke regne med hovedforhandling før i 2019.

- Basert på tidligere års erfaringer frykter vi også at ABE-kuttet vil øke i budsjettbehandlingen i Stortinget. Det er derfor vanskelig å se at budsjettet gir grunnlag for å øke kapasiteten i domstolene. Det vil bli nødvendig å videreføre de siste års bemanningsreduksjoner i domstolene og nye må vurderes. Dette svekker domstolenes muligheter til å behandle saker til rett tid, og rammer alle som har saker for domstolene. Ventetiden for å få opp saker ved for eksempel Borgarting lagmannsrett nærmer seg halvannet år. Dette blir et rettssikkerhetsproblem, sier Urke.

Reversert

I Borgarting lå saksbehandlingstiden for noen år siden i snitt tett oppunder 10 måneder for sivile ankesaker. Et omfattende restanseprosjekt fikk så redusert ventetiden ned til 6,9 måneder i 2016, før innstrammingene reverserte utviklingen høsten 2016. Første halvår i 2017 var ventetiden steget til 7,8 måneder, og denne ventes stige ytterligere i andre halvår.

- Norge har velfungerende domstoler med høy tillit i samfunnet. Vi må ikke komme i den situasjonen at lang saksbehandlingstid rammer ofre og vitner, parter i næringslivet eller gjør det vanskeligere for folk å få løst sine tvister, sier Urke.

- Truer rettssikkerheten

- ABE-reformen burde ikke vært anvendt på domstolene. I perioden 2016-2018 er nedskjæringene på domstolenes budsjett på grunn av ABE-reformen på 46,7 millioner kroner, påpeker sorenskriver Ingjerd Thune, som er leder av Den norske dommerforening.

Hun opplyser at dommerne allerede i dag jobber 25 prosent mer enn vanlig arbeidstid, og at rundt halvparten av landets tingretter nå overskrider Stortingets mål for saksbehandlingstid. Ingen av lagmannsrettene holder fristene satt av lovgiver.

- I Borgarting lagmannsrett tar det nå nærmere 18 måneder å få en sivil sak opp for retten. Stortingets mål er 6 måneder. Lang saksbehandlingstid rammer ofre og vitner, parter i næringslivet og gjør det vanskeligere for folk å få løst sine tvister. Dette mener Dommerforeningen er en trussel mot rettssikkerheten, sier Thune.