Domstolene innførte i fjor en slags ansettelsesstopp, som følge av at tildelingen i budsjettet var vesentlig lavere enn prisveksten.
Domstolene fikk i fjor 2,84 milliarder til generelle driftsutgifter. Neste år er rammen foreslått til 3,08 milliarder. Dette vil gi en vekst på 8,4 prosent, noe som er betydelig høyere enn regjeringens anslåtte prisvekst for neste år, som er 3,8 prosent.
– Uvanlig høy prisvekst
– For regjeringen er det viktige å ta høyde for en uvanlig høy prisvekst. Mange domstoler har vært gjennom en omstilling etter domstolsreformen, og det er viktig at alle rettssteder har tilstrekkelig bemanning. Håpet er at forslaget legger til rette for at Domstoladministrasjonen går videre med planlagte investeringer i store og små tingretter, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).
Hun sier det videre har har vært viktig å prioritere en satsing på på lyd og bildeopptak i rettssalene.
– Vi har hatt mange alvorlige saker den siste tiden, som har vist viktigheten av dokumentasjon.
– Tenker du da på gjenopptakelsessakene?
– Ja, for eksempel Baneheiasaken. Den har vist hvor krevende det har vært når man ikke har mulighet til å gå tilbake til opptak fra tidligere vitner, og det er vitkig å ta de erfaringene på alvor.
DA: Fortsatt for stramt
Direktør for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, skriver i en pressemelding at økningen ikke er nok til å endre ansettelsesstoppen.
– Det er svært positivt at regjeringen har gitt en oppstartsbevilgning i 2024 for rehabilitering av tinghuset i Bergen. Dette har vært planlagt i mer enn 20 år, og endelig kan det realiseres.
Om alt går etter planen, kan innflytting skje i 2027. Urke peker samtidig på at det ikke er bevilget nye midler til fornying av digitalt utstyr for rettsaler og ansatte i domstolene.
– Her hadde Domstoladministrasjonen anmodet om en rammeøkning på 55 millioner. Regjeringen har heller ikke fulgt opp vår anmodning om 75 millioner til opprustning av domstollokaler og nye leieavtaler i hele landet. Regjeringens manglende oppfølgning av påviste og akutte driftsbehov i domstolene gjør at stillingsstoppen i domstolene og Domstoladministrasjonen må fortsette, skriver Urke
Som tidligere varslet inneholder budsjettet også en post om 137 millioner kroner til å starte rehabiliteringen av Bergen tinghus. 100 av disse millionene kommer fra Statsbyggs budsjett, og påvirker derfor ikke økonomien i domstolene.
Lyd og bilde
Inkludert i tallene er altså en øremerking av 15 millioner til arbeidet med å få på plass lyd- og bildeopptak i domstolene. Denne posten ble også økt i revidert nasjonalbudsjett i vår, da med 10 millioner.
– Vi begynte en satsing på digitalisering i domstolene i årets revidert, nå styrker vi den satsingen. Det er et viktig grep for å styrke folks rettssikkerhet, skriver justispolitisk talsperson for Senterpartiet, Else Marie Rødby, i en pressemelding.
Hun sier målet er at alle tingretter skal kunne ta lyd- og bildeopptak ved minst ett rettssted innen utløpet av 2025.
