Styreleder i NTL domstol, Kristin Tollefsen, har i en artikkel i Rett24 den 24. april 2021 en replikk til Dommerforeningen om domstollederes stillingsvern. Tollefsen uttaler at «mellom medlemmene til NTL er det fleire domstolleiarar som ikkje har nådd opp i konkurransen om dei nye domstolleiarstillingane. Det gjev ikkje i seg sjølv grunn til uro. Det gjer det derimot at vi har sett døme på at det i innstillingsprosessen har blitt trekt fram at dei har vore motstandarar av reforma og at det ikkje blir gitt riktige opplysningar om tidlegare leiarposisjonar».

Under intervjuene har det forhold at enkelte av kandidatene har vært motstandere av strukturprosessen ikke hatt noen sentral plass. Innstillingsrådet har imidlertid bedt kandidater som intervjues om å redegjøre for hvorledes de tenker at de som potensielle ledere skal bidra til en vellykket sammenslåing av domstoler, når de tidligere har vært erklærte motstandere av strukturprosessen. Dette er et relevant spørsmål til de som ønsker å bli ledere for en sammenslått domstol.

For Innstillingsrådet er det kvalifikasjonsprinsippet, slik det er uttrykt i domstolloven § 55 andre ledd og statsansatteloven § 3, som er det sentrale ved vurderingen. Kvalifikasjonsvurderingen går ut på at den best kvalifiserte søkeren skal tilsettes i den ledige stillingen. Vurderingen skal foretas i forhold til hvilke oppgaver som er lagt til den ledige stillingen, slik det er beskrevet i kunngjøringsteksten. Det er søkernes utdanning, praksis og personlige egenskaper som skal sammenlignes og vurderes.

Blant de innstilte og utnevnte sorenskrivere og jordskifterettsledere er det flere eksempler på at erklærte motstandere av strukturprosessen både er innstilt og senere utnevnt.