Den nå 62 år gamle mannen ble i 1990 dømt i Gulating lagmannsrett etter bestemmelsen som den gang het utuktig omgang med barn under 14 år. I dag ville forholdet vært regnet som voldtekt, og hatt et langt høyere straffenivå. Den gang ble straffen satt til 1 år og 2 måneders fengsel.
Et helt sentralt bevis i saken, foruten fornærmedes egen forklaring, var en medisinsk uttalelse fra Aker sykehus. I 2019 begjærte mannen gjenåpnet, basert på en ny sakkyndig erklæring, med moderne kunnskap om tolkningen av den aktuelle typen funn hos barn.
Denne erklæringen konkluderte med at funnene var uspesifikke, og kunne ha mange årsaker. I tillegg var de svært usikre.
Ble gjenåpnet
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker la etter dette til grunn at rapporten som ble fremlagt for retten i 1990 verken bekreftet eller avkreftet at det var begått overgrep. Dette ble vurdert som et nytt bevis i lovens forstand, og saken ble gjenåpnet. Kommisjonen la også vekt på at det hadde vært manglende kontradiksjon rundt funnene, da saken ble behandlet.
Høyesteretts ankeutvalg besluttet deretter at Borgarting lagmannsrett skulle ta oppgaven med å behandle saken på nytt, og etter en fornyet gjennomgang av saken kom Rogaland statsadvokatembeter til at det ikke lenger var grunnlag for domfellelse. Påtalemyndigheten ba derfor om frifinnelsesdom etter skriftlig behandling.
Ba om hovedforhandling
Fornærmede i saken har motsatt seg skriftlig behandling. Han har pekt på at saken nå koker ned til en troverdighetsvurdering, og mente dette ikke kunne avgjøres uten fullstendig bevisførsel i ny hovedforhandling.
Borgarting lagmannsrett var ikke enig, og har behandlet saken skriftlig. Borgarting skriver:
«På bakgrunn av de nye sakkyndige vurderingene som ble innhentet i forbindelse med gjenopptakelseskommisjonens behandling av saken, er lagmannsretten enig med påtalemyndigheten i at det ikke er objektive bevis som støtter opp under en fornærmedes forklaring. Det følger av de nye erklæringene at riktigheten av den medisinske uttalelsen fra Aker sykehus, som nok var et sentralt bevis for domfellelsen i 1990, er beheftet med stor usikkerhet. Lagmannsretten viser for øvrig til at påtalemyndigheten, etter ytterligere etterforskning og en fornyet gjennomgang av sakens beviser, har konkludert med at de pådømte forhold ikke kan bevises utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Etter dette er det etter lagmannsrettens syn ikke grunnlag for å avholde en ankeforhandling med sikte på eventuell domfellelse.»
Dermed er mannen endelig frifunnet for overgrepet han sonet for på 90-tallet.
Vi kreve erstatning
– Min klient ble dømt ut fra en medisinsk vurdering av fornærmedes underliv. Legevitenskapen sa den gangen at det var bevis på overgrep. Så utvikler vitenskapen seg, og så kommer det en ny vurdering, som sier at dette ikke var bevis i noen retning, sier forsvarer Thomas Randby fra Elden.
– Hva blir nå veien videre for din klient?
– Min klient er meget lettet over frifinnelsen. Den uriktige domfellelsen har hengt over ham som en svært stor belastning. Vi har nettopp fått avgjørelsen, så vi er enige om at vi må puste litt først. Men det ligger jo i kortene at det vil bli vurdert en erstatningssak fra hans side.
Randby reagerer for øvrig på at det tok tre år fra saken ble gjenopptatt, til frifinnelsen ble et faktum. Han opplyser at saken frem til i sommer lå hos påtalemyndigheten.
– Jeg mener generelt at når saken først er gjenopptatt, og ballen ligger hos påtalemyndigheten, så burde den gis prioritet, slik at man får saken unna innen rimelig tid, sier Randby.
