Budsjettene i EU legges for sju år av gangen, og er en evig dragkamp mellom øst og vest, liten og stor, rik og fattig. Fra nyttår skal et nytt budsjett være på plass, men denne gangen har forhandlingene vist seg å være enda vanskeligere enn normalt.
En av årsakene er Brexit. EUs budsjett er i stor grad en overføring fra vest til øst, og Storbritannia etterlater seg derfor et tomrom i EU-budsjettet på opp mot 100 milliarder kroner i året. Dette er et tomrom en koalisjon bestående av Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike, ikke har lyst til å tette. Dermed vil det måtte kuttes kraftig i EUs mange subsidieprogrammer.
Torsdag holdt EUs toppledere et møte for å finne kompromisser, uten hell.
Les mer fra Euronews: EU budget stalemate: what happens next? og How Brexit has left the EU at a crossroads over its future spending
For å gjøre det pan-europeiske politiske pengespillet enda mer krevende, har EU-parlamentet på forhånd truet med å legge ned veto mot en budsjettavtale som ikke inneholder virkemidler EU kan bruke i kampen mot forvitringen av rettsstater. Det politiske flertallet vil at EU skal kunne holde tilbake penger dersom medlemslandene ikke etterlever grunnleggende rettsstatlige prinsipper.
Dette er et forslag Polen og Ungarn har omtalt som «a massive power grab» og «blackmail».
Les mer fra EUobserver: EU leaders face major clash on rule of law budget link
I forkant av det siste møtet la rådspresident Charles Michel frem et modifisert forslag, der terskelen for å ta i bruk slike virkemidler legges så høyt at den praktiske betydningen blir liten. Men fortsatt er ingen avtale på plass.
Les mer fra Emerging Europe: What’s next for the ‘Friends of Cohesion’ in EU budget talks?
Også Norge deltar i subsidieringen av Øst-Europa, gjennom vår medlemsavgift i EØS-samarbeidet. Polen er den største mottakeren, og sist uke ble det kjent at Norge ensidig har besluttet å kutte deltagelsen i et felles domstolsprogram med det polske justisdepartementet.
– Den politiske kontrollen over domstolene i Polen har gått så langt at det ikke vil være forsvarlig av Domstoladministrasjonen å delta i et slikt samarbeid, sa direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, i pressemeldingen.
I et innlegg på Verfassungsblog før helgen, skrev professor ved UiB, Eirik Holmøyvik, at den norske beslutningen er et eksempel til etterfølgelse for de andre europeiske landene. Han mener handlingen er et lite, men symbolsk viktig, skritt.
«Not being an EU-member may give Norway more political room for manoeuvre compared to the EU member states. Yet it is high time for EU member states, their governments, parliaments, and courts, to publicly acknowledge that “basic European standards for legal security are no longer present” in Poland, to quote again the Norwegian Court Administration», skrev Holmøyvik.
Han tror veien videre går gjennom politiske og økonomiske tiltak overfor Polen.
– Utfordringen er å kunne gjøre dette innenfor de gjeldende traktatene og sekundærretten. EU-kommisjonen etablerte et Rule of Law Framework i 2014, men dette har vist seg tannløst, da sanksjoner fremdeles må være hjemlet i EU-traktatene, og da er man like langt, sier Holmøyvik til Rett24.
En oversikt over de vanskeligste forhandlingspunktene i EUs ferd mot et nytt budsjett, finner du her: Politico – 4 big fights in Europe’s budget battle
.jpg.jpeg?quality=85)