At domstolsreformen skulle reverseres har vært en uttalt valgkampsak for Sp. Også Ap har tidligere gitt uttrykk for at de ønsket å gjenopprette de nå fjernede lederstillingene ved over 30 domstoler.

Etter at reformen ble gjennomført i vår, har imidlertid mange skiftet mening i saken. Advokater som tidligere var negative er blitt positive, og de alle fagforeningene, så nær som én, har uttalt at de ikke ønsker noen reversering.

Den ene fagforeningen som ikke har tatt stilling, er LO-forbundet NTL Domstolene. Dette forbundet var blant reformens sterkeste motstandere, men er nå ikke lenger like kritisk. Ifølge styrelederen i DA uttalte NTL seg positivt om reformen under det siste styremøtet, og på spørsmål fra Rett24 har forbundet ikke ønsket å si hverken ja eller nei til reversering.

Da den påtroppende regjeringen la frem plattformen sin onsdag, ble det klart at planen om å reversere reformen ikke er like bastant som det kunne virke før valget. I erklæringen skriver Ap og Sp at de vil:

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur».

I praksis betyr dette at så lenge fagforeningene ønsker å opprettholde strukturen domstolene nå har fått, så blir det ingen reversering. Og hva fagforeningene i dag mener om dette, er altså ikke helt klart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror de fleste vil bli omgjort

Jenny Klinge (Sp) tror det vil være mange lokale fagforeninger som ønsker den gamle strukturen tilbake.

jenny klinge profil.jpg
Jenny Klinge (Sp)

– Det som helt sikkert blir konsekvensen er at vi vil gjenopprette de fleste domstolene. Dette er en gledens dag for alle de som har vært opptatt av å opprettholde lokale domstoler og nære rettstjenester. Og så er det en dårlig dag for Domstoladministrasjonen, sier Klinge.

Hun understreker at Sp er for endringer der prosessen har vært god, og folk er enige.

– Vi kommer ikke til å se negativt på at enkelte domstoler blir opprettholdt som i dag, dersom det er enighet om det. Men det er vanskelig å si noe om antallet nå.

– Ikke en dårlig dag

Domstolsdirektør Sven Marius er ikke enig med Klinge at det er en dårlig dag for Domstolsadministrasjonen.

– Nei, absolutt ikke. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å overbevise de gruppene som er nevnt i plattformen om at den strukturen vi har nå er en fornuftig struktur, som vi kan bruke til å bygge sterke og gode domstoler. Nå blir det opp til domstollederne og de tillitsvagte å ha dialog med sine aktører, brukere, medlemmer og lokale politikere. Vi har gode argumenter for at denne strukturen vil fungere, vi kan allerede vise til resultater, og når domstollederne får forklart dette på et praktisk nivå, så tror jeg det vil føre frem. Så vi ser ikke på dette som en dårlig dag, sier Urke.

Høyres justispolitiske talsperson Peter C. Frølich kaller reversering «helt vanvittig».

– Reformen fungerer over all forventning. Ingen domstoler er nedlagt. Vi har fått flere dommere. Ingen har mistet jobben. Distriktsdomstolene har fått mer å gjøre. Ingen seriøse aktører vil reversere den. En reversering vil være dyr og gi mer byråkrati. Likevel skal Ap og Sp reversere den. Forstår det den som kan, sier Frølich i en epost