For første gang i KOFAs historie besluttet klagenemnda i fjor å be EFTA-domstolen om råd. Det har nemnda full mulighet til, konkluderte domstolen i går. Dette til tross for at klagenemnda opptrer som part i saker der deres vedtak bringes inn for rettslig prøving.

Etter ODA-avtalen er det kun domstoler som kan be EFTA-domstolen om råd. Norske myndigheter anførte at nemnda ikke er tilstrekkelig uavhengig til å kunne kalles «domstol» i traktatens forstand, slik at saken burde avvises. EFTA-domstolen er ikke enig:

«I saken merker EFTA-domstolen seg at klagenemndforskriften §§ 5 og 15 andre ledd fastsetter at klagenemndas medlemmer ikke kan instrueres i utførelsen av sine plikter, og at de skal opptre uavhengig. Videre er det i klagenemndforskriften § 3 fastsatt særskilte regler for klagenemndas sammensetning og for medlemmenes funksjonstid, oppnevning og avsettelse. I tillegg følger det av klagenemndforskriften at forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelder for medlemmene av klagenemnda. EFTA-domstolen oppfatter disse regler slik at de er ment å sikre at medlemmene av klagenemnda er upartiske.

I lys av disse faktorer opptrer klagenemnda som en tredjepart i forhold til den myndighet som har truffet den omtvistede beslutning. Følgelig må det legges til grunn at klagenemnda oppfyller kriteriet om uavhengighet etter ODA artikkel 34.»

Den underliggende tvisten handler om hvorvidt norske utenriksstasjoner må forholde seg til EU-direktivet om offentlige anskaffelser, når de befinner seg utenfor EØS-området. EFTA-domstolen svarer ja, forutsatt at den aktuelle anskaffelsen har tilstrekkelig nær tilknytning til EØS. Dette vil være tilfelle dersom anskaffelsen kan ha en direkte innvirkning på hvordan det indre marked i EØS fungerer.

I den aktuelle saken gjaldt det den norske ambassaden i Luanda, som hyre et selskap til et bistandsprosjekt. Prosjektet ble kunngjort i norske Doffin, men ikke i det europeiske TED-databasen.

Uttalelsen finner du her