NAV-saken har til nå først og fremst handlet om eksport av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. EFTA-dosmtolen uttalte i mai at dette var beskyttet av bevegelsesfriheten i EØS-avtalen, og fredag kommer Høyesteretts dom i den første gjenopptakelsen.
Et annet spørsmål er hvordan de norske reglene for eksport av dagpenger, altså ledighetstrygd, står seg mot EØS-prinsippene. Disse ytelsene er i forordningen regulert på en annen måte en sykepenger, men er som alt annet underlagt de samme grunnleggende prinsippene om blant annet fri bevegelighet.
På bakgrunn av alt som er virvlet opp i Nav-saken, har Trygderetten og Borgarting lagmannsrett forelagt hver sin dagpengesak for EFTA-domstolen. Trygderettens sak gjelder en person som måtte betale tilbake etter utenlandsopphold, mens saken fra Borgarting gjelder en mann som i tingretten ble dømt til fem måneders fengsel for å ha bodd i Danmark uten å si fra til Nav.
Grønt lys
Onsdag kom EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i saken, og der slår retten fast at statene ikke har noen EØS-rettslig plikt til å utbetale dagpenger til personer som reiser utenlands uten tillatelse. Det er også opp til statene å vurdere hvilke sanksjoner, som for eksempel tilbakebetaling eller straffeforfølgning, som skal benyttes.
– Dette resultatet var som ventet, sier professor Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB. Han har lenge ment at dette ville bli utfallet.
– I sykepengesakene mente EFTA-domstolen at mottakerne hadde rett til fri bevegelse i EØS-området etter artikkel 36. Hvorfor er det annerledes for dagpenger?
– Årsaken til at dette utfallet var ventet, og må være riktig, er at EU-lovgiver uttrykkelig har regulert bevegelsesfriheten til mottakere av dagpenger, i artikkel 63 til 65 i trygdeforordningen. Det var en viss spenning knyttet til om EFTA-domstolen ville komme til at hovedreglene om fri bevegelighet likevel var anvendelige ved siden av forordningen, men det var rimelig klart at oppholdskravet uansett ville vært rettferdiggjort – og derfor lovlig – for personer som i henhold til nasjonal rett plikter å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet. En annen konklusjon forutsetter i realiteten at man mener særreglene i forordningen artikkel 63 og videre er i strid med hovedreglene om fri bevegelighet. Det kan det ikke være grunnlag for å hevde.
– Var det likevel riktig å forelegge saken, eller var dette en unødvendig ekstrarunde?
– Jeg mener det var riktig av domstolene å forelegge sakene, for ting som fremstår klart i dag fremsto mindre klart for et år siden. Jeg tror det er mange jurister i Norge som har lært mye om trygdekoordineringsjuss det siste året, sier Fredriksen.
Staten fornøyd
Advokat Torje Sunde fra Regjeringsadvokaten sier staten er godt fornøyd med dagens avgjørelser.
– Det er nå klargjort at verken trygdeforordningen og reglene om fri bevegelighet forhindrer Norge fra å kreve opphold her i riket som betingelse for dagpenger. Dermed er det heller ikke i strid med EØS-retten når NAV har krevd tilbake dagpenger fra personer som har oppholdt seg i utlandet uten tillatelse til dette. Det mener vi er en riktig vurdering, som ivaretar de grunnleggende hensynene bak dagpengeinstituttet. Opphold i Norge sikrer normalt at den arbeidsledige har lettere for å søke og finne jobb, enn hvis den arbeidsledige oppholder seg utenlands. I tillegg sikrer opphold i Norge at den arbeidsledige er tilgjengelig for NAV, at NAV kan gi egnet oppfølging, og at NAV også har tilstrekkelige kontrollmuligheter, sier Sunde.
Avgjørelsene kan du lese her
.png.jpeg?quality=85)
