Onsdag kom EFTA-domstolens svar på spørsmålene Høyesterett har stilt om tolkningen av trygdedirektivet og EØS-avtalen. EFTA-domstolens konklusjon er at de norske reglene, som sier at man ikke kan reise til EØS-området uten forhåndsgodkjenning, er i strid med EØS-avtalens hoveddel. Retten skriver:
«På grunnlag av det ovenstående kan aktivitets- og kontrollvilkårene, så vel som behovet for forhåndsgodkjenning for å sikre overholdelse av disse, slik som hovedsaken gjelder, ikke rettferdiggjøres, og de er følgelig uforenlige med EØS-avtalen artikkel 36.
Følgelig må svaret på det femte, sjette, syvende og åttende spørsmål bli at EØS-avtalen artikkel 36 må tolkes slik at den utelukker nasjonale regler slik som i hovedsaken.»
Dette innebærer at feilen har eksistert siden 1994.
– Det domstolen sier, er at tjenestefriheten har vært til hinder for de norske reglene helt siden starten i 1994. De sier de opplagt er en restriksjon, både når det gjelder tidsbegrensingen og forhåndsgodkjenning, og at restriksjonen ikke kan rettferdiggjøres, sier Hans Petter Graver.
Konsekvensen er at de som har brutt den norske folketrygdeloven, ikke har brutt norsk lov, ettersom EØS-avtalen har forrang.
– Vi er naturlig nok svært fornøyd med at EFTA-domstolen fulgte vår argumentasjon både i prinsippspørsmålet og i resultatene, sier Anders Brosveet, som sammen med John Chr. Elden representerer den domfelte i saken som er gjenopptatt som pilotsak.
– Nå må trolig alle trygdebedragerisaker der man har vært i utlandet avsagt etter 1994 gjenopptas – ikke bare de etter 2012. Dette er i samsvar med det materialet jeg la frem for Høyesterett i 2017, der jeg pekte på 1971-forordningen, men nå får det trolig virkning langt ut over denne saken, sier John Chr. Elden.
