.jpg.jpeg?quality=85)
I forbindelse med den såkalte Lime-saken, var daværende advokat Amir Mirmotahari oppnevnt forsvarer for en av de tiltalte. Oppnevningen ble imidlertid trukket tilbake, etter innsigelse fra påtalemyndigheten. Begrunnelsen var personlige og økonomiske bånd mellom Mirmotahari og den tiltalte.
Straffesaken Eidsivating lagmannsrett avgjorde tirsdag, gjelder den advokaten som ble oppnevnt i stedet. Påtalemyndigheten mente allerede den gangen at hun hadde for tette bånd til Mirmotahari, slik at heller ikke hun kunne oppnevnes. I en erklæring til retten avviste kvinnen at hennes advokatpraksis hadde slik tilknytning til Mirmotahari. Hun fikk derfor beholde oppnevningen, noe som ga betydelige salærinntekter gjennom den svært omfattende Lime-saken.
Ny info i 2019
Dette skjedde så langt tilbake som i 2014. I 2016 avslørte VG at Mirmotahari var innblandet i korrupsjon, og at han hadde spurt en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer, i den hensikt å få voldtektssaken henlagt. Mormotahari soner i dag en dom på 11 års fengsel.
Først i 2019, i forbindelse med en av flere etterforskninger mot Mirmotahari, kom politiet over bevis som tydet på at den kvinnelige advokaten ikke hadde snakket sant under oppnevningen i 2014. Dette dreier seg om eposter, og en rekke andre forhold, som etter påtalemyndighetens syn viser at hennes advokatvirksomhet i realiteten var en forlengelse av Mirmotaharis virksomhet. Påtalemyndigheten mener oppnevningen av kvinnen var et skalkeskjul for å omgå at Mirmotahari selv ikke fikk den lukrative oppnevningen.
Siktelsen ble tatt ut dagen før foreldelsesfristen på fem år utløp, i oktober 2019.
Uforståelig
Da tingretten behandlet saken i høst, ble advokaten frikjent under dissens. Flertallet mente det ikke var tilstrekkelig bevist at hun var klar over at det i realiteten var Mirmotahari som styrte selskapet hennes. Denne bevisvurderingen deles overhodet ikke av lagmannsretten, som i avgjørelsen som falt tirsdag peker på at det gjennomgående var Mirmotahari som fikk pengene fra hennes advokatvirksomhet.
«Lagmannsretten fester (...) ikke lit til at tiltalte, som utdannet jurist og praktiserende advokat, verken skal ha fulgt med på økonomien, satt seg inn i regnskapet hun undertegnet, kjente til eller oppdaget at Mirmotahari tok betydelige beløp ut av selskapet (...). For lagmannsretten er det helt uforståelig at hun, dersom hun reelt sett anså selskapet som sitt, ikke reagerte og motsatte seg flere av de beslutninger som fremkommer i Mirmotaharis e-poster nevnt over.»
– Min klient har mottatt dommen med stor skuffelse. Vi mener at avgjørelsen er uriktig. Dommen vi bli anket til Høyesterett, og anken vil omfatte rettsanvendelsen under skyldvurderingen, sier kvinnens forsvarer Nicolai V. Skjerdal.
Kvinnen har for tiden deaktivert sin bevilling.
Håper på Høyesterett
Aktor i saken, politiadvokat Christian Eckhoff, tok i sin prosedyre utgangpunkt i et normalnivå på seks måneders fengsel for et tilfelle som dette. Lagmannsretten konstaterte at det ikke finnes sammenlignbar praksis, og la seg på fem måneder som utgangspunkt:
«Et betydelig straffeskjerpende moment er at den falske forklaringen er avgitt overfor retten av en advokat i rollen som advokat. Det er også av betydning at den falske forklaringen gjelder forhold knyttet til tiltalte selv. At den falske forklaringen ble avgitt for å unngå begrensningene i mistenktes frie forsvarervalg – oppstilt av rettssikkerhetsmessige grunner – er også skjerpende. At klienten ønsket tiltalte som forsvarer, er uten betydning. I lys av den avgjørende posisjon forsvarere har i strafferettspleien, nødvendigheten av at forsvarere ikke bryter regler som skal ivareta de mistenktes rettssikkerhet og at samfunnet har tillit til dette, innebærer etter lagmannsretts syn at rettssikkerhetshensyn og tungtveiende allmennpreventive grunner tilsier at det må reageres strengt ved slike forsettlige overtredelser.»
Saken har hatt halvannet års ren liggetid, og straffen blir derfor rabattert ned fra fem måneder til 60 dager. Det er 30 dager under aktors påstand.
Påtalemyndigheten får heller ikke medhold i spørsmålet om rettighetstap. Aktor la ned påstand om tre års fradømmelse av retten til å være advokat eller driver næringsvirksomhet. Lagmannsretten kommer, under dissens, til at forholdet nå er så gammelt at rettighetstap ikke skal idømmes. Eckhoff sier til Rett24 at han håper dette spørsmålet får behandling i Høyesterett.
– Høyesterett har behandlet en del saker om rettighetstap. Dette har ofte vært saker der det straffbare forholdet er blitt gammelt, og så har retten sagt at tiden som er gått siden den gang er tilstrekkelig. Personlig synes jeg Høyesterett har vært for milde i dette spørsmålet. Når man begår straffbare forhold i kraft av sin rolle som advokat, og lyver for å få en oppnevning, så bør man etter mitt syn miste retten til å være advokat. Akkurat dette spørsmålet skulle jeg gjerne sett at Høyesterett tok stilling til, sier Eckhoff, og understreker at ankekompetansen tilligger statsadvokaten.
– Riksadvokaten og Politidirektoratet har gitt klart uttrykk for at vi skal prioritere saker der profesjonelle parter fasiliterer kriminalitet. Det er det som er skjedd her. Dette er er viktige saker, som skal og bør prioriteres, sier Eckhoff.
