I Oslo tingrett ble advokaten dømt til fengsel i 2 år og 9 måneder, mens en sykepleier fikk 2 år og 7 måneder for medvirkning. Nå har lagmannsretten komme til at de begge skal frifinnes.

Det springende punktet i saken er om den over 90 år gamle kvinnen, da milliongavene til advokaten ble gitt, var så kognitivt svekket at hun ikke forstod hva hun gjorde da hun skrev under på gavebrevene.

«Hvis A ikke forstod hva hun skrev under på, vil gavebrevene ikke kunne anerkjennes som gyldige, rettslige disposisjoner. Det foreligger i så fall heller ikke tilstrekkelig samtykke til de påfølgende pengeoverføringene. Uten slikt samtykke hadde (advokaten) ikke rett til å overføre pengene, og overføringene vil utgjøre et straffbart underslag», skriver lagmannsretten.

– Kan ikke utelukkes

I kjølvannet av domfellelsen i tingretten, fortalte forsvarer Henriette Wilix at den tiltalte eks-advokaten var kritisk til rettens medisinske vurdering av avdødes kognitive tilstand.

– Han mener retten ikke har hatt grunnlag for dette, og at konklusjonen er feil. Han fastholder at disposisjonene var i henhold til hennes ønske og vilje, sa Willix til Rett24.

Avgjørende for frifinnelsen blir da også at Borgarting ikke er overbevist om at kvinnen var alvorlig sinnslidende. Flertallet, inkludert begge fagdommerne, skriver:

«Etter en helhetlig bevisvurdering anser flertallet at det ikke kan utelukkes at A forstod innholdet og konsekvensene av gavebrevene. Det er ikke bevist utover enhver rimelig at A led av noen alvorlig sinnslidelse, og heller ikke at gavedisposisjonene stod i årsakssammenheng med en eventuell slik sinnslidelse. Dermed er det heller ikke bevist at vinningen var uberettiget. Vilkårene for å domfelle (advokaten) for
underslag er dermed ikke oppfylt.»

Sentralt for vurderingen står en evnetest, som konkluderte med «mistanke» om «sannsynlig» demens, kombinert med vitneforklaringer som beskrev kvinnen som relativt oppegående, om enn med mild kognitivt svikt.

– Svært belastende

Et mindretall på to meddommere mener summen av observasjoner og tester gjør at det «samlet sett ikke er tvilsomt at hun var dement». Mindretallet fremhever også at det «fremstår som om det ble lagt til rette for gaveoverføringene og at disse ikke skulle oppdages», blant annet ved at det ble opprettet en ny bankkonto i en annen bank, og at pengeoverføringene til dels ble delt opp mindre beløp.

– Vi tar dommen til etterretning. Flertallet av dommerne i lagmannsretten har ikke vært enige med Økokrim. Vi vil nå bruke ankefristen til å vurdere hvorvidt det er aktuelt for påtalemyndigheten å anke til Høyesterett, sier statsadvokat Anne Allum.

Henriette Willix sier dommen er i tråd med det hennes klient har anført gjennom to instanser, både hva gjelder faktum og jus.

– Etter fem år med denne saken hengende over seg, et svært belastende varetektsopphold og uriktig domfellelse i tingretten, er det selvsagt en stor lettelse for vår klient å bli trodd. Avdøde forsto hva hun gjorde, og hennes helsetilstand tilsa at hun kunne disponere sine midler fritt. Hun ønsket å gi disse pengegavene utfra glede og takknemlighet overfor de som sto henne nærmest. Lagmannsretten uttaler at gavene heller ikke er irrasjonelle eller påfallende, sier Willix, som forsvarte eks-advokaten sammen med Frode Sulland.

Sulland mener dommen slår fast at Økokrim helt fra pågripelsen har basert sin straffeforfølgning på både feil jus og feil bevisvurdering.

– Konsekvensene av disse alvorlige feilvurderingene har vært svært store for mange. Økokrims tilnærming til faktum og jus i denne saken avspeiler et syn på eldre menneskers autonomi som vi mener lagmannsretten tar klart avstand fra, sier Sulland.