Sykepleieren var suspendert fra Bærum kommune i ett år og én måned. Årsaken var at hun ble siktet for et straffbart forhold, et forhold hun senere ble frikjent for i lagmannsretten.

Under slik suspensjon har arbeidsgiveren plikt til å utbetale en suspensjonslønn, og etter arbeidsmiljøloven § 15-13 skal arbeidstakeren ved slike tilfeller «[beholde] den lønn vedkommende hadde på suspensjonstidspunktet frem til suspensjonen opphører».

Spørsmålet Høyesterett nå har behandlet var om godtgjørelse for arbeid ut over den fastsatte arbeidstiden skal inngå i beregningsgrunnlaget, eller om godtgjørelsen er begrenset til deltidslønnen.

Annonse

Legal Advisers - Legal & Executive Affairs

Reell lønn høyere

Kvinnen som saksøkte arbeidsgiver hadde året før suspensjonen en gjennomsnittlig månedlig utbetaling på underkant av 50 000 kroner på grunn av ekstravaktene hun påtok seg, mens stillingsandelen tilsvarte en månedlig utbetaling på underkant av 26 500 kroner.

Høyesterett kom, i likhet med underinstansene, frem til at det kun var lønnen etter arbeidsavtalen som kvinnen hadde rett på. Høyesterett skriver:

«Etter ordlyden i tredje ledd fikseres lønnskravet til lønnen «på suspensjonstidspunktet». En slik gjennomsnittsberegning som A tar til orde for, er vanskelig å forene med dette (…)»

Uttrykket «den lønn vedkommende hadde» (…)  må leses i sammenheng med (…) at arbeidstakeren pålegges å «fratre arbeidsforholdet». Bortsett fra at retten og plikten til å utføre arbeid i henhold til arbeidsavtalen midlertidig faller bort, ligger øvrige plikter og rettigheter etter kontrakten fast – også kravet på lønn. (…)»

Høyesterett behandler deretter lovforarbeidene og øvrige rettskilder, og kommer fram til at disse gir støtte for den innledende tolkningen av bestemmelsens ordlyd.   

– Kan problematiseres

Kvinnen hadde også anført at hun var diskriminert enten fordi hun var deltidsansatt eller på grunnlag av kjønn, men vant heller ikke fram på disse punktene.

– Saken er veldig interessant fra et likestillings- og kjønnsperspektiv, og jeg skulle gjerne sett en mer omfattende drøftelse fra Høyesterett på dette punktet. Det er flest kvinner som er deltidsansatte, og det er vanskelig å se hvorfor disse skal komme mye dårligere ut sammenlignet med dem som har en høyere stillingsprosent. Det virker som om Høyesterett ikke ønsker å anerkjenne at man skal få lønn for det faktisk arbeidet man har utført, og det er vanskelig å se en god støtte for dette i lovteksten, sier kvinnens advokat Øyvind Carelius Svendsen fra Nordia Law Advokatfirma.

– Jeg ser heller ikke for meg at lovgiver ønsker å behandle arbeidstakere forskjellig ved en suspensjon. Høyesterett kommer med en viktig avklaring, men hvorvidt resultatet er godt fra et arbeidsvernsperspektiv kan problematiseres, legger han til.

Les hele avgjørelsen her