Bakteppet for habilitetskjennelsen Høyesterett avsa før sommeren var en regressak Gjensidige Forsikring hadde reist mot Rana kommune. En av dommerne som var trukket til å behandle saken var Are Stenvik. Han opplyste i den anledning at han ektefelle både er ansatt i Gjensidige, og dessuten eier aksjer i selskapet for omkring 1,2 millioner kroner.
Kommunens habilitetsinnsigelse knyttet seg særlig til aksjeverdien, som etter kommunens syn ville kunne bli påvirket av sakens utfall.
Strengere enn før
I den anledning uttaler Høyesterett at habilitetsvurderingen er strengere i dag enn for noen tiår siden, da slike spørsmål sist ble behandlet i Høyesterett. Retten viser blant annet til diskusjonen rundt de mye omtalte statsrådsakene fra i fjor, da blant andre daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) måtte gå av i forbindelse med ektefellens aksjehandler.
For Høyesterett fremstår det som uklart om regress-saken vil kunne få noen betydning for verdien av aksjene i Gjensidige. Det er vanskelig å ha noen begrunnet oppfatning av om det vil åpne seg nye forretningsmuligheter for Gjensidige dersom anken fører frem, slik kommunen gjør gjeldende. På bakgrunn av den betydelige markedsverdien på aksjeposten som dommer Stenviks ektefelle eier, kan denne uklarheten likevel ikke få avgjørende betydning. Det får heller ikke betydning at det her – i motsetning til i HR-1979-57-2 – er dommerens ektefelle som eier aksjene.
Saklig grunn til tvil
Høyesterett skriver:
Høyesterett bemerker at Lovavdelingen i JDLOV-2023-3763 har antydet at et aksjekjøp på 40-60 000 kroner etter en konkret vurdering kan føre til inhabilitet. Spørsmålet om eierinteresser i foretak fører til inhabilitet etter forvaltningsloven § 6 andre ledd første punktum, er også nylig vurdert av et ekspertutvalg nedsatt av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Utvalget, som bestod av Inge Lorange Backer, Ingunn Elise Myklebust og Marius Stub, avga sin rapport 30. november 2023. På side 17 antyder utvalget at «en aksjepost med en markedsverdi på inntil kr 10 000 neppe vil føre til inhabilitet uten at saken har ekstraordinær betydning for selskapet». Utvalget mener på den annen side at «aksjeposter med en markedsverdi som overstiger ca. kr 50 000, normalt [vil] medføre inhabilitet hvis selskapet er part i eller reelt berørt av saken».
Høyesterett mener etter dette at omverdenen – etter en objektiv målestokk – ha rimelig og saklig grunn til å tvile på dommer Stenviks upartiskhet i saken, og at han derfor skulle vike sete.
– Gir retningslinjer
Anette Fjeld fra Simonsen Vogt Wiig, som representerte kommunen i saken, fremhever særlig Høyesteretts bruk av habilitetsvurderinger gjort etter forvaltningsloven brukes så aktivt om dommere.
– Kjennelsen gir noen retningslinjer for hvor stor markedsverdi en aksjepost kan ha før det leder til inhabilitet. Uten å klarlegge hva som er grensen etter domstolloven § 108, så er det likevel interessant at Høyesterett mener at uttalelser gitt i tilknytning til forvaltningsloven § 6 andre ledd første punktum er relevante, sier Fjeld.
Kjennelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
