De aller fleste av de 48 bedrageridommene som så langt er identifisert i NAV-komplekset, er kun behandlet i tingretten. Men én sak gikk helt til Høyesterett i avdeling, i hvert fall for straffutmålingens del.
Rett24 omtalte dommen sist uke
I dommen får en mann i midten av 60-årene 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri. Han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.
Justitiarius Toril M. Øie sa i helgen til NRK at det ikke er noen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett, ettersom det kun dreide seg om en straffutmålingsanke.
Forsvarer fra den saken, John Chr. Elden, har spart på papirene. De viser at han faktisk anførte EØS-avtalen og trygdeforordningen fra 2012, da saken var til behandling. Elden opplyser at han fikk beskjed om at dette var utenfor anken.
– Stusset
– Selv om vi bare skulle behandle straffutmålingen i den saken, stusset jeg over at ikke EØS-tilnærmingen var prøvet, så jeg tok opp dette spørsmålet i skranken for Høyesterett, samtidig som jeg la frem 18 sider med ulikt rettskildemateriale om EØS-reglene i trygdesakene, herunder en frifinnende dom fra Agder lagmannsrett, forteller Elden.
– Høyesterett ville ikke behandle dette utenfor anken, men jeg mente det måtte ha betydning for straffutmålingen at klienten ikke kunne ha vært veldig grovt uaktsom, da det i alle fall var mulig å tolke EØS-retten og adgangen til å få sykepenger i Spania på en annen måte enn Nedre Telemark tingrett hadde gjort i denne saken, sier Elden.
Av dokumentet fremgår at den for NAV-skandalen sentrale artikkel 21, ikke var blant de artiklene som ble dokumentert i åpen rett, ettersom fokus var straffutmåling, og ikke lovanvendelsen. Elden mener Høyesterett har strammet sterkt inn på å behandle lovanvendelsesspørsmål utenfor anken.
– Denne saken er kanskje et godt eksempel på at det er en uheldig tilnærming. Når Høyesteretts egne advokater løfter frem problemstillinger, bør Høyesterett ønske det velkommen og se på det, sier Elden.
Justistiarius Toril M. Øie, som administrerte den aktuelle saken, sier til Rett24 at hun ikke kan kommentere straffeutmålingen i den konkrete saken utover det som fremgår av dommen.
– Når det gjelder Eldens utsagn om praksisendring, vil jeg kommentere følgende: Utgangspunktet i en ankesak er at Høyesterett bare behandler de spørsmål anken gjelder. Men Høyesterett kan unntaksvis, etter omstendighetene, ta opp spørsmål utenfor anken, under forutsetning av at kravene til kontradiksjon er ivaretatt. Høyesterett har ikke besluttet å endre praksis om når vi tar opp spørsmål utenfor anken, men har signalisert at slike spørsmål bør varsles før ankeforhandlingen, av hensyn til påtalemyndighetens mulighet til kontradiksjon, sier Øie.
Begjært gjenopptatt
I den grad noe tema ble forbigått sist denne saken var til behandling, kan det fort tenkes Høyesterett får sjansen igjen. Det underliggende forholdet har nemlig en gjerningsbeskrivelse som strekker seg på begge sider av det nå berømte skjæringspunktet i 2012.
I den juridiske vurderingen NAV sendte fra seg sist søndag, fremgår det at etaten mener norsk lov ikke kom i strid med EØS-retten før den nye trygdeforordningen trådte i kraft i 2012.
Elden vil nå anføre at den norske folketrygdlovens bestemmelse har vært EØS-stridig helt siden 1994, og har på vegne av klienten begjært saken gjenåpnet med dette for øyet.
– Jeg mener dette ikke følger av 2012-endringen, men av 1994-tilslutningen til 1971-reglene, samt prop'en fra 2008 som sier rett ut at forordningen går over norsk lov. Jeg har derfor sendt formell begjæring til gjenopptakelseskommisjonen, med utgangspunkt i at dette har vært gjeldende rett siden 1994, og bedt om oppnevning for å utrede dette, sier Elden.
Med mindre norske myndigheter endrer syn på betydningen av 2012 som skjæringspunkt, så vil altså temaet sannsynligvis til slutt havne tilbake i Høyesterett.
