Av de 48 straffedommene som så langt er identifisert i NAV-saken, har én vært innom Høyesterett. Det gjelder HR-2017-560-A, der Arnfinn Bårdsen var førstvoterende, og Toril M. Øie var blant de fem dommerne.
Anken handlet imidlertid kun om straffutmålingen. Skyldspørsmålet var ikke tema. I saken, som nå etter alt å dømme vil bli gjenåpnet, dømmes en uføretrygdet mann i midten av 60-årene til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri. Han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.
– Det er paradoksalt at det var grovt uaktsomt av tiltalte ikke å skjønne hvordan loven var, hvis det nå viser seg at det er han som skjønte det, og ikke NAV. Vi behandlet ikke det spørsmålet i Høyesterett, sier mannens forsvarer fra den gangen, John Chr. Elden.
Fulgte ikke Trygderetten
Saken som ble kjent i går, handler altså om at man etter EØS-retten har rett til å ta med trygderettigheter til andre EØS-land, mens man etter norsk lov må oppholde seg i Norge. Da NAV-direktøren la kortene på bordet mandag, ble det klart at NAV i dag mener praksis burde vært endret da den nye EU-forordningen om trygdeytelser trådte i kraft i 2012.
Dette skjer nesten to og et halvt år etter at Trygderetten påpekte dette første gang, i juni 2017.
I et brev Trygderetten publiserte i går, fremkommer det at Trygderetten i seks kjennelser, fra juni 2017 til mars 2018, konkluderte med at NAV tolket EØS-retten feil. Eller rettere sagt - de tolket den ikke i det hele tatt. Forordningen ble i flere av sakene overhodet ikke vurdert.
Trygderettens kjennelser i 2017 gjorde tilsynelatende ikke svært stort inntrykk på NAV. Kjennelsene ble verken anket til lagmannsretten, eller fulgt opp med endret praksis. Tvert imot fortsatte NAV å politianmelde forhold basert på deres egen lovtolkning. Så sent som 25. oktober 2018 møtte en 48 år gammel mann i Follo tingrett, tiltalt for ikke å ha opplyst om at han hadde vært i Spania. Dette til tross for at NAV Klageinstans sommeren 2018, på bakgrunn av kjennelsene, omsider hadde varslet direktoratet om at det var «grunnlag for å se på praksisen».
Sa ikke fra til Busch
Mannen i Follo fikk 90 dagers fengsel, hvorav 45 ubetinget. Saken vil nå bli gjenåpnet. Under pressekonferansen mandag, ga riksadvokaten klart uttrykk for at han gjerne skulle vært orientert om Trygderettens kjennelser i 2017, i stedet for i et møte med NAV for to uker siden, den 16. oktober 2019.
Det var forøvrig samme dag som han på morgenkvisten sto i Gamle Logen og mottok Rettssikkerhetsprisen 2019. Noen timer senere måtte han altså i gang med å telle hvor mange uskyldig dømte trygdemottakere han hadde sendt i fengsel for bedrageri.
– Er det riktig å si at NAV verken angrep eller føyde seg etter avgjørelsene fra trygderetten, men i stedet fortsatte praksis som om rettens kjennelser ikke eksisterte?
– I brevet skriver vi at Trygderettens avgjørelser ikke førte til at NAV la om sin praksis. Trygderetten mottok også senere saker hvor NAV fastholdt sin rettsforståelse, sier Trygderettens leder, Trine Fernsjø.
Kan gå lenger tilbake
I november/desember 2018 varslet Trygderetten at de ville be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Så langt kom de aldri, for i slutten av februar 2019 varslet omsider NAV at de ville legge om praksis.
– Denne saken er ille! NAV går altså på gjentatte nederlag i Trygderetten, uten å bringe sakene inn for lagmannsretten, og deretter eventuelt Høyesterett, for å få en avklaring av om man har forstått EØS-regelverket riktig. Det er jo nesten ikke til å tro, sier professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen.
Han mener også det kan stilles spørsmål ved om det virkelig er slik at det først var i 2012 at denne praksisen ble ulovlig. I en av de første avgjørelsene på dette, fra oktober 2017, skriver Trygderetten:
«Han ble yrkesskadet i Norge i 2011 og på dette tidspunkt gjaldt fortsatt den gamle trygdeforordningen – forordning 1408/71, men det har ikke noen betydning fordi ny forordning har tilsvarende bestemmelser.» (vår uthvening, red.)
Trygderetten la altså til grunn at rettstilstanden på dette punktet ikke ble endret ved den nye forordningen.
Bør granskes
John Chr. Elden sier han mener det er naturlig å granske for å se om gjenopptakelse bør skje også for saker fra før 2012. Også professor Fredriksen mener spørsmålet må vurderes.
– Den underliggende EØS-retten til å arbeide i andre EØS-land uten å bli diskriminert på noe vis, inkludert når det gjelder de trygderettighetene som følger med arbeidsforholdet, har i hvert fall vært de samme helt siden EØS-avtalen trådte i kraft. Og jeg kan ikke umiddelbart se at den tidligere forordningen gav trygdemyndighetene større handlingsrom til å kreve opphold i landet for en mottaker av ulike trygdeytelser, enn det den nye forordningen gjør. Men det er jo mulig det skjedde en utvikling i EU-domstolens praksis som jeg ikke har rukket å undersøke, sier Fredriksen.
EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.
Politisk betent trygdeeksport
NAV-direktøren sa i går at det tok tid for NAV å endre praksis, fordi NAV måtte gjøre en selvstendig vurdering. Professor Ingunn Ikdahl ved offentlig rett i Oslo, kommenterer overfor Rett24 at det var en eksplisitt forutsetning i forarbeidene at Trygderettens avgjørelser skulle være retningsgivende for praksis.
– Dette føyer seg inn i et bilde der forvaltningen har lagt seg på en svært restriktiv linje når den gjennomfører EØS-retten i trygdesammenheng. Det gjelder ikke bare denne saken, sier Ikdahl.
Hun får følge av sin kollega Fredriksen i Bergen.
– Dette handler jo mye om trygdeutbetalinger til utlendinger, særlig østeuropeiske arbeidere. Det er jo politisk betent dette med «eksport» av trygdeytelser, sier Fredriksen.
I regjeringsplattformen, den såkalte Granavolden-erklæringen, står det at regjeringen har som mål å «jobbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser».
Foruten de minst 48 som er uskyldig dømt, 36 av dem til fengsel, har 2400 personer fått uriktige vedtak om tilbakebetaling, har NAV opplyst.
