I begynnelsen av september leverte fire personer fra Portugal, som de siste årene har opplevd en rekke dødsfall som følge av branner og rekordhøy varme, det første klimasøksmålet for EMD.
Les: Nå har EMD fått sitt første klimasøksmål
Klagerne er representert av et britisk advokatfirma, samt den irske juridiske aktivistorganisasjonen Global Legal Action Network.
Den portugisiske klagen er rett mot alle de 27 EU-landene, samt Storbritannia, Norge, Sveits, Tyrkia, Russland og Ukraina.
Saken føyer seg inn i en rekke klimasøksmål rundt om i verden, ikke minst i Norge, der det mest vellykkede så langt kanskje har vært den såkalte Urgenda-saken i Nederland. Der kom nederlandsk Høyesterett til at staten var rettslig forpliktet til å kutte utslipp, blant annet under henvisning til EMK artikkel 2.
Også EU-domstolen har et verserende klimasøksmål.
Ble sluppet inn mandag
EMD har som grunnregel at man ikke kan klage til menneskerettsdomstolen før man har uttømt nasjonale rettsmidler, og det har disse klagerne ikke gjort. De har gått rett til Strasbourg, og ber om unntak fra regelen fordi de mener det vil være urimelig å kreve at det gjennomføres fulle rettsprosesser i alle de 33 landene. Den danske professoren Ole W. Pedersen ved juridisk fakultet i Newcastle sa i september til Rett24 han trodde ikke klagerne ville komme særlig langt.
– For det første vil det bli vanskelig rent prosessuelt, med hensyn til manglende uttømming av nasjonale rettsmidler. EMD kaster normalt gladelig ut klager dersom det er prosessuelle problemer, de har mer enn nok saker å håndtere allerede. Men i tillegg til det prosessuelle, har EMD lite tradisjon for å gå inn og overprøve konkrete vurderinger i saker som dette. Kanskje har vi denne samtalen på nytt om to år, når det har vist seg at jeg tok feil, men magefølelsen min sier at denne saken ikke vil føre frem, sa Pedersen.
Pedersen kan fortsatt meget vel få rett, men i går slapp i hvert fall søksmålet forbi første hinder. EMD kunne avvist klagen som åpenbart grunnløs, men mandag ble det besluttet at klagen skulle kommuniseres til alle de berørte landene, inkludert Norge. Det betyr at kontradiksjonsprosessen er startet.
– Beslutningen kan tolkes som at EMD ikke anlegger en for formalistisk tilnærming til prosessuelle vilkår i klimasaker, selv om spørsmål om jurisdiksjon og offerstatus på vanlig måte vies plass i spørsmålsskrivet fra domstolen, skriver Jenny Sandvig i Norges institusjon for menneskerettigheter på NIMs hjemmeside.
– Har en sjanse
Advokat Cathrine Hambro representerer saksøkerne i klimasøksmålet Norges Høyesterett for tiden har til behandling. Hun er mener det ikke var så overraskende at søksmålet ble sluppet inn.
– Selv har jeg vurdert det som usannsynlig at EMD skulle ønske å stille seg helt på sidelinjen i forhold til det som er vår tids største problem, samtidig som det nå er anerkjent at klimakrisen er en reell trussel mot menneskerettighetene. EMD har indikert vilje til å håndtere klimakrisen rettslig, ved tidligere president Sicilianos tale ved åpningen av rettsåret i EMD i februar i år, og ved å avholde et seminar – «Human rights for the planet» i oktober i år. På seminaret ga nåværende president Robert Spano uttrykk for at det kan være relevant at det ikke alltid er praktisk mulig å uttømme interne rettsmidler. Hensynet til effektiv etterlevelse av konvensjonsforpliktelsene kan tilsi at kravet i artikkel 35 forstås i lys av dette. Utsagnet kunne forstås til å gjelde den saken som nå er kommunisert. Så, nei, jeg er ikke overrasket over utviklingen, sier Hambro.
– Hva tror du er sannsynligheten for at EMD konstaterer krenkelse?
– Hvis EMD kommer til at de prosessuelle vilkårene for å behandle saken er oppfylt, mener jeg sjansen er ganske stor for at krenkelse konstateres, sier Hambro.
