Ganske nøyaktig åtte år etter at stevningen ble levert til Drammen tingrett, kommer nå siste kapittel i striden. (Foto: ECHR)

EMDs dom i Holship-saken kommer på torsdag

Spørsmålet EMD har tatt til behandling, er om Høyesteretts plenumsdom fra 2017 var i strid med EMK artikkel 11, om organisasjonsfriheten.

Nåløyet for å slippe inn til behandling i menneskerettsdomstolen er trangt, men den mye omtalte Holship-saken fra 2017 ble tatt inn. Det skjedde da LOs klage mot Norge ble «kommunisert» til norske myndigheter våren 2019.

I slike kommunikasjoner stiller EMD spørsmål til partene om det temaet de har bestemt seg for å ta til behandling, og i dette tilfellet lød spørsmålet:

«Has a restriction been placed on the applicant organisations’ exercise of rights under Article 11 § 1 of the Convention? If yes, was the restriction in compliance with the second paragraph of that provision?»

Se EMDs spørsmål til partene her

Holship-striden, som Høyesterett avgjorde med 10 mot 7 stemmer, har utgangspunkt i en strid om hvem som skal losse og laste skipene på havnen i Drammen. Etter en gammel tariffavtale hadde medlemmer i Norsk Transportarbeiderforbund fortrinnsrett til arbeidet, men det danske rederiet Holship ville heller bruke sine egne ansatte.

Boikott

Norsk Transportarbeiderforbund hadde varslet boikott eller blokade av selskapet, for å tvinge Holship til å inngå tariffavtale med deres medlemmer. Høyesteretts flertall kom til at en slik boikott ville være ulovlig. Dette fordi den etter flertallets syn hadde et rettsstridig formål, ved at den la en uakseptabel restriksjon på etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.

I dommen la førstvoterende blant annet vekt på at dersom Holship selv fikk utføre havnearbeidet, så ville det skape arbeidsplasser i Holship. Flertallet skrev: «Det er vanskelig å se at disse arbeidsplassene i et menneskerettsperspektiv skal veie mindre enn arbeidsplassene ved Administrasjonskontoret».

«Administrasjonskontoret» er ordningen som er laget for å organisere arbeidet i havnen, og som Holship ikke ønsket å slutte seg til.

Mindretallet på sju dommere la til grunn at «arbeidstilgangen for de fast ansatte laste- og lossearbeiderne ved Administrasjonskontoret vil bli langt mer usikker hvis fortrinnsretten ikke må respekteres. Grunnlaget for faste ansettelser kan dermed komme til å forvitre».

– Stor betydning

Leder av LO juridisk, Atle Sønsteli Johansen, uttalte i til Rett24 i 2019 at  Høyesterett i liten grad drøftet EMK artikkel 11 i plenumsdommen.

– Høyesteretts dom konstaterer at inngrepet i tariffavtalekravet, og varselet om boikott, var lovhjemlet i etableringsreglene. Dette er et vilkår, men ikke tilstrekkelig for å akseptere inngrep i faglige rettigheter etter EMK artikkel 11. EMK artikkel 11 stiller krav om at inngrepet i organisasjonsretten er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Høyesterett har etter vårt syn ingen reell vurdering av dette vilkåret. I realiteten nøyer Høyesterett seg med å fastslå at inngrepet kan forsvares i EU/EØS retten, og i dommen forutsetter Høyesterett nærmest at inngrepet dermed også lar seg forsvare etter EMK artikkel 11. Et hovedspørsmål i saken for EMD er derfor om inngrepet i forhandlings- og aksjonsretten er forenelig med EMK artikkel 11. Det er også dette EMD nå ønsker Norge sitt syn på, sa Johansen. 

Han mener saken vil ha stor betydning for faglige rettigheter over hele Europa.

– Saken følges av en samlet europeisk fagbevegelse, uttalte Johansen.

Bårdsen viker sete

Førstvoterende i Holship-saken var Jens Edvin A. Skoghøy, mens Hilde Indreberg formulerte mindretallsvotumet.

Norges nåværende dommer i Strasbourg, Arnfinn Bårdsen, deltok i avgjørelsen, og har derfor ikke deltatt i Strasbourg. Ettersom det etter EMDs statutter alltid skal være én dommer fra det innklagede landet, er førstestatsadvokat Anne Grøstad satt inn som norsk ad hoc-dommer.

Grøstad har vært ved Riksadvokatembetet i mer enn 20 år, og er medlem av Utleverings- og arrestordreutvalget, som skal levere en NOU i 2022. Grøstad var en av de tre Norge nominerte til stillingen som dommer i EMD den gang Erik Møse ble valgt, i 2011. Den tredje nominerte den gangen var advokat Nicolai V. Skjerdal.

Bårdsen stemte forøvrig med flertallet i Høyesterett.

Les Holship-dommen her

Les også

Knut Erik Sæther utnevnt til ny dommer i Høyesterett

Schjødt-partner kutter lønna med 90 prosent og blir fagdirektør i NIM

Stortinget vedtok å kriminalisere deltakelse i gjenger

Lagmannsretten er uenig med tingretten om bevisavskjæring av FBI-metoder

Partner i SANDS Advokatfirma

Henning M. Heitmann

Kommentar

Arbeidsrettssaker bør sikres bedre sakkyndighet – ikke tilfeldigheter

Gjenåpnet høyesterettsdom fra 1980 fikk samme resultat som sist