Energiloven har vært i kraft i 35 år. Loven er endret en rekke ganger i tråd med den dynamiske utviklingen av energiretten. Energilovens grunnlag utfordres nå fra flere av partiene på Stortinget for å sikre «nasjonal kontroll med krafta» gjennom tiltak for lavere kraftpriser. En annen side ved ordbruken «nasjonal kontroll med krafta» er skepsis til utenlandskabler og rettsakter i EU som videreutvikler kraftmarkedet i Europa.
Etter at strømstønadsordningen ble innført i midlertidig lov i 2021, er maksimalpris for strøm lansert av flere stortingspartier. Nå har Energidepartementet sendt ut høringsnotat om «Norgesprisen», i form av et tilbud om fastpris med prissikringsmekanismer. Ordningen skal hjemles i en felles lov om Norgespris og om strømstønad til husholdninger.
Bakgrunnen
De foreslåtte ordningene for lavere kraftpriser vil føre til reduserte investeringer i energieffektivisering og ny fornybar energi, og samtidig svekke kraftbalansen gjennom økt forbruk. Forslagene svekker i større eller mindre grad kraftmarkedet gjennom administrativt fastsatt maksimalpris eller fastpris med prissikring, og fjerner dermed signalet som høyere priser gir til forbrukerne.
Forbrukerne bør heller trygges gjennom bruk av økonomiske virkemidler som ikke reduserer nytten vi har av kraftmarkedet.
Det er på sin plass å minne om bakgrunnen for dereguleringen av kraftsektoren i 1990. Før innføringen av energiloven ble kraftprisen fastsatt av Stortinget for Statskraftverkenes produksjon, mens fylkesting og kommunestyrer fastsatte kraftprisen fra fylkeskommunale og kommunale kraftverk. Landets nærmere 20 forsyningsområder var pålagt å ha kraftoppdekning innenfor eget område, som førte til en overutbygging av kraft, og ofte til høye utbyggingspriser. Alle kostnader ble veltet over på abonnentene i området.
Uten adgang til kraftomsetning mellom forsyningsområdene måtte overskuddsvann i perioder enten slippes utenom kraftverkene eller selges som tilfeldig kraft til Jylland over de eldste Danmarkskablene for ett eller i høyden noen få øre/kWh.
Sammenblanding
Energilovens system bygger på at den statlige styringen skal legge til rette for et marked med effektiv konkurranse. Innføring av energiloven i 1990 innebar et rettslig skifte fra plan til marked for produksjon og omsetning av kraft. Avaler om kjøp av kraft inngås i kraftmarkedet, og med tilsvarende åpen tilgang i nettet for kraftomsetning. Som naturlige monopoler er nettselskapene underlagt en omfattende regulering. Skillet er gjennomført juridisk og funksjonelt i energiloven.
Det er ikke energimyndighetenes oppgave å komme med tilbud om kraftavtaler i kraftmarkedet. Kraftleverandørene har de nødvendige forutsetninger for å kunne tilby fastprisavtaler, og flere kraftleverandører tilbyr allerede fastprisavtaler til forbrukerne. Ordningen med «Norgespris» medfører imidlertid at energimyndighetene beregner fastprisen. Fastprisavtalene skal inngås med nettselskapene, og som forutsettes å administrere prissikringsordningen. «Norgespris» innebærer en sammenblanding av de funksjoner som tilligger kraftleverandører og nettselskaper etter energiloven.
Når husholdningene kan velge «Norgespris» til 40 øre/kWh (ex. avgifter og nettleie) eller eventuelt maksimalpris i samme prisleie, uteblir signalene som høyere kraftpriser i spotmarkedet gir sluttbrukerne med de skadevirkninger det vil ha for investeringer i energieffektivisering. Samtidig svekkes kraftbalansen gjennom økt etterspørsel.
Svekkelse av kraftbalansen vil gjøre det nødvendig å bygge ut ny kraft i tide før det oppstår kraftunderskudd med påfølgende høyere kraftpriser. De eneste lønnsomme utbyggingene de nærmeste år vil være av landvind og vannkraft. Landvindutbyggingen har imidlertid helt stoppet opp. Potensialet for vannkraft gjennom opprusting, oppgradering og effektutvidelser er begrenset dersom ikke nye vassdrag bygges ut. Havvind er, og vil i lang tid være ulønnsom, og vil sannsynligvis først komme på nettet etter 2030.
Danmarkskablene
Kjernekraft er lite arealkrevende, reduserer behovet for nettutbygging ved plassering nær store forbruksområder og gir grunnlast. Det gjenstår imidlertid et omfattende utredningsarbeid knyttet til teknikk, miljø, beredskap og sikkerhet. Organisatoriske og konsesjonsrettslige spørsmål må avklares før søknader om kjernekraft kan sluttbehandles. Kjernekraft kan uansett ikke kunne bidra til kraftbalansen før nærmere 2040.
Utenlandskablene vil være gode å ha for kraftimport inntil kraftbalansen her til lands er styrket i tilstrekkelig grad. Konsesjonene for de eldste Danmarkskablene utløper om kort tid. Det har vært tatt til orde for å skrote kablene når konsesjonene går ut. Det bør imidlertid foretas en konsesjonsbehandling basert på nødvendig konsekvensutredninger før det fattes vedtak om det skal gis fornyet konsesjon eller ei.
Det er forventet at Stortinget i inneværende sesjon skal behandle forslagene om lavere kraftpriser. Konsekvensene som forslagene i større eller mindre grad fører til gjennom svekkelse av energilovens system bør det være redegjort for når det skal fattes vedtak.
