«Et "ekstremt vidtgående" forslag har sendt chokbølger gennem de største danske virksomheder», var krigsoverskriften i Berlingske Tidende våren 2021, da første versjon av denne loven var på trappene.
Bakgrunnen var at EU-kommisjonen var ventet å legge frem forslag til et nytt direktiv om såkalt bærekraftig selskapsledelse. Her var det ventet at styrene i større grad skal bli ansvarlig overfor alle som har interesse i klimapolitikk, ikke bare selskapenes eiere og regulatoriske myndigheter.
Nervøst næringsliv
Næringslivet fryktet at dette ville føre til en strøm av miljøsøksmål, som igjen vil gjøre det langt mer krevende og risikabelt å ha ledende roller i store selskaper. Ettersom EU-rett raskt blir norsk rett, engasjerte også norsk næringsliv seg i saken. NHO-direktør Ole Erik Almlid signerte, sammen med kolleger fra Skandinavia, et innlegg i Financial Times. Der skrev de blant annet:
«There is a substantial risk it will harm companies’ ability to do business effectively, weaken current corporate governance models and blur directors’ duties. This will probably result in risk-averse decision making, conflicts of interest, lawsuits and weakening of owners’ rights and incentives, which would harm the ability to attract risk capital, including capital needed to reach the sustainability objectives.»
Toner ned
Mer enn to år er gått siden den gang, men torsdag ble omsider en omskrevet versjon av lovforslaget presentert på en pressekonferanse i Brussel. Der fremkom det at søksmålsadgangen var tonet ned, blant annet med en femårsfrist, og med begrensninger i ansvaret for bevisfremleggelse, redusert adgang til forføyninger og begrenset ansvar for sakskostnader. Direktivet er dessuten blitt begrenset til kun å gjelde for store selskaper.
– Denne loven er et historisk gjennombrudd. Selskaper er nå ansvarlige for potensielle overgrep i deres verdikjede, 10 år etter Rana Plaza-tragedien, uttaler EU-parlamentariker Lara Wolters til det politiske nyhetsnettstedet Euractiv. Med det sikter hun til en bygningskollaps i en tekstilfabrikk iBangladesh, der mer enn tusen omkom.
– Det ser ut til at de kontroversielle forslagene om styreansvar er tatt ut. Det er vi fornøyd med, for det lå an til ganske mye rettslig usikkerhet. Det er ingen overraskelser i hovedpunktene, men det er fortsatt en hel del viktige detaljer som skal formuleres i nær fremtid, sier fagleder i næringspolitisk avdeling i NHO, Halvor E. Sigurdsen.
Bare de største
Kjernen i det nye direktivet, med det klingende navnet Corporate sustainability due diligence directive (CSDDD), minner om kjernen i den relativt ferske åpenhetsloven, som også handler om selskapenes ansvar for menneskerett og bærekraft i leverandørkjeden.
– Det nye direktivet vil dels overlappe og dels gå utover åpenhetsloven. Mange flere bedrifter er omfattet av åpenhetsloven, så her må det komme en samordning, sier Sigurdsen.
EU-direktivet skal kun gjelde for selskaper med mer enn 500 ansatte og omsetning på mer enn 150 millioner euro i året, eventuelt 250 ansatte og 40 millioner euro i omsetning innen risikobransjer som tekstilindustri, gruvedrift og landbruk.
.jpg.jpeg?quality=85)