Advokatene Johnny Johansen og Arve Martin Hyldmo Bjørnvik har skrevet en god og interessant kommentar om advokatansvar på Rett24 den 7. januar i år.

LES: Nyere rettspraksis gjør advokatansvaret stadig strengere

Under henvisning til særlig tre dommer fra underrettspraksis, mener advokatene at det er «nærliggende å oppfatte de siste [retts]avgjørelsene i retning av et stadig strengere og mer omfattende advokatansvar». Vi er enig i at resultatet i de nevnte avgjørelsene kan fremstå strengt. Men et syn om at advokatansvaret nå har blitt strengere og mer omfattende enn før deler vi ikke.

Det har i lang tid eksistert et strengt ulovfestet profesjonsansvar for advokater. Høyesterett uttalte i Rt. 1995 s. 1350 (Megler / takstmann) at profesjonsansvaret er strengt, men at det likevel er et visst spillerom før atferd som kan kritiseres må anses som erstatningsbetingende uaktsomhet.

Ikke nytt

Under henvisning til LB-2019-85292 (Polaris Media), LB-2018-27239 (Helikopter 1) og LB-2019-32731 (Helikopter 2), argumenterer Johansen og Hyldmo Bjørnvik for at profesjonansvaret er ytterligere skjerpet. Alle disse sakene gjaldt spørsmål om advokatansvar etter rådgivning overfor profesjonelle klienter, hvor klienten selv hadde gode forutsetninger til å vurdere de aktuelle risikospørsmålene. Det ble likevel ilagt ansvar for mangelfull orientering om risikoelementer i de aktuelle avtaler som ble inngått. Det er sentralt å være oppmerksom på at retten, i alle disse tre sakene, bygger på det grunnleggende utgangspunktet for profesjonsansavar som ble trukket opp i Rt. 1995 s. 1350.

Det er ikke noe nytt under profesjonsansvaret at advokater og andre profesjonsutøvere kan bli holdt ansvarlig for manglende orientering om risikoelementer, også overfor profesjonelle klienter. I Rt. 2002 s. 286 (KPMG) la Høyesterett til grunn at revisor «utvetydig og med tyngde» skulle ha påpekt til klienten den risiko det innebar å verdsette verdien på aksjer på den aktuelle måte som ble benyttet. Klienten var profesjonell. Manglende orientering førte likevel til erstatningsansvar. I Rt. 2001 s. 1702 (Skatteråd) ble en advokat kjent ansvarlig etter å ha gitt råd rundt en skattemotivert investering til en profesjonell klient. Risikoen for at den aktuelle disposisjonen ikke ville stå seg skatterettslig ble ifølge Høyesterett ikke formidlet på adekvat måte. I Rt. 2000 s. 679 (Investa) ble en bank holdt ansvarlig ved rådgivning overfor en profesjonell kunde, som følge av mangelfull orientering om risiko ved den aktuelle disposisjon.

Høyesterett har derimot slått fast at klientens kunnskap og kompetanse vil ha betydning for den konkrete ansvarsvurderingen, jf. eksempelvis Rt. 2003 s. 400 (Fearnley). Dette prinsippet er et utslag av culpanormens relativitet. Illustrerende i så måte er en nyere avgjørelse i Borgarting lagmannsrett av 11. oktober 2021 - LB-2020-64201 (Skatteråd 2). Her ble en advokat frifunnet for erstatningsansvar etter skatterettslig rådgivning til en profesjonell klient. Advokaten hadde laget et notat med en juridisk vurdering. Notatet viste seg å ta utgangspunkt i et uriktig faktum, slik at rådet ble galt. Advokaten hadde tatt forbehold på dette punkt. I aktsomhetsvurderingen og spørsmålet om advokaten burde foretatt ytterligere faktaundersøkelser, ble det tillagt vesentlig betydning at klienten var profesjonell og representert ved en profesjonell rådgiver.

Ikke skjerpet

Vi oppfatter det således ikke slik at senere tids rettspraksis har skjerpet og utvidet advokatansvaret. At klientens kunnskap og kompetanse skal tillegges betydning ved ansvarsvurderingen, følger av sikker rettspraksis og kan ikke anses fraveket i verken Polaris Media- eller helikopterdommene. At det likevel etter de konkrete omstendighetene i sakene ble konkludert med ansvar, og delvis reduksjon etter medvirkning, endrer ikke dette.

Vi er for øvrig enig med Johansen og Hyldmo Bjørnvik i at det kan være grunn til å forvente økt omfang av advokatsaker fremover. I så måte vil det kunne skape rettsavklaring at dommen fra Borgarting i Skatteråd 2 etter anke er sluppet inn til behandling i Høyesterett. Om betydningen av klientens profesjonalitet i ansvarsvurderingen vil presiseres nærmere, gjenstår å se.