Profesjonsansvaret for advokater har i mange år vært beskrevet som strengt. Samtidig har advokatansvar tradisjonelt først og fremst blitt ilagt når advokater har begått nokså klare feil og forsømmelser. I nyere rettspraksis er advokatansvar også idømt i mer sammensatte og komplekse oppdrag, og i situasjoner hvor advokatens klient selv har hatt gode forutsetninger for å avdekke den risikoen som advokaten har forsømt å påpeke. Det er nærliggende å oppfatte utviklingen i nyere rettspraksis som en skjerping av advokatenes profesjonsansvar.

Høyesterett trakk i KPMG-dommen opp retningslinjer for revisors erstatnings­ansvar. Saken har klar overføringsverdi til advokatansvar. I dommen ble det vist til at det dreide seg om et fagområde med høye kvalitetskrav til tjeneste­ytingen, og hvor det gjelder et strengt profesjonsansvar. Høyesterett la til grunn at revisorselskapet hadde valgt en strategi som innebar en betydelig risiko for at klientens formål ikke ville bli oppnådd, og i en slik situasjon, fremholdt Høyesterett at revisorselskapet «pliktet […] å gjøre oppdragsgiver oppmerksom på det og gi nødvendige råd.»

Klienter med gode forutsetninger

I de seneste saker om advokatansvar, har det blitt prosedert på at dette synspunktet bør ha begrenset gjennomslagskraft i tilfeller der klienten selv er profesjonell med inngående erfaring og kompetanse til å vurdere de aktuelle risikospørsmålene. Det har vært fremholdt at klientene i slike saker i det minste selv bør bære risikoen så langt klienten har unnlatt å ta opp forhold som ble oppfattet som uklare eller usikre. Klientenes egne muligheter for å avdekke risiko har vært anført å ha betydning både ved vurdering av om det foreligger ansvarsgrunnlag og medvirkning.

Vårt inntrykk er at norske ting- og lagmannsretter i liten grad har tatt slike argumenter til følge. I flere dommer er advokater ilagt ansvar for bistand til profesjonelle kunder med gode forutsetninger for selv å avdekke aktuell risiko. Meget erfarne og særs kompetente klienter, herunder selskap med betydelig egen kompetanse på det felt de engasjerte advokatbistand, har blitt tilkjent betydelige millionbeløp for upresise eller mangelfulle råd. Flere saker har blitt anket til Høyesterett, og med argumentasjonen over som en sentral del av ankegrunnene, uten at ankeutvalget har tillatt ankene fremmet.

Det er særlig tre dommer som bør trekkes frem: I LB-2019-85292 ble et advokatfirma dømt til å betale 100 millioner kroner i erstatning for uaktsom rådgivning da Polaris Media solgte Finn-aksjer til Schibsted. Advokatens klient var et profesjonelt selskap som selv hadde gode forutsetninger for å forstå den risiko som transaksjonen innebar, uten at dette ble tillagt vesentlig vekt av lagmannsretten.

LB-2018-27239 og LB-2019-32731 gjaldt begge advokatansvar for uaktsom rådgivning til banker ved forhandling om inngåelse av avtaler om finansiering av helikoptre ved leasing.

Les: Kluge dømt til å betale 75 millioner

I begge tilfellene hadde bankene god kompetanse på de områdene advokaten bistod, og i den ene hadde banken engasjert egen forsikringsrådgiver. Lagmannsretten kom i begge sakene til at dette ikke endret på advokatens plikt til utvetydig å fremheve den risikoen som de aktuelle avtalene (også restverdiforsikringsavtalen) innebar. Advokatansvar ble derfor idømt i begge sakene. Lagmannsrettene la imidlertid til grunn at bankenes erstatning måtte reduseres på grunn av medvirkning (hhv 60 og 25 prosents reduksjon).

Avgjørelsene viser at klientens egne muligheter for å avdekke de samme forholdene som advokatens skulle fremhevet, i liten grad vektlegges for ansvarsspørsmålet. Alle de tre dommene ble anket til Høyesterett. I ankene ble det lagt stor vekt på at det gjaldt oppdrag og rådgivning for profesjonelle parter, med høy kompetanse, lang erfaring og gode muligheter for å forstå risikoen ved det de involverte seg i. Det ble fremholdt i ankene som et prinsipielt spørsmål å få avklart hvilken betydning klientens egne forhold skulle ha for ansvars­spørsmålet. Når ankeutvalget likevel ikke slapp inn noen av ankene til behandling i Høyesterett, er det nærliggende å slutte at klientens egne forhold først og fremst vil ha betydning i en vurdering av medvirknings­ansvar og ikke for spørsmålet om advokaten har opptrådt ansvarsbetingende eller ikke. Samtidig viser helikoptersakene at profesjonelle klienter løper risiko for betydelige erstatningsreduksjoner hvis de har opptrådt på en måte som kan anses som medvirkning.

Siste fra Høyesterett

I Høyesteretts seneste dom om advokatansvar er det i tråd med tradisjonell lære lagt til grunn at juridiske feilvurderinger innebærer ansvar. I den nevnte dommen av 18. november 2021 ble et advokatfirma kjent erstatningsansvarlig for å ha tatt feil om hva som var gjeldende rett for etablering av rettsvern mot løsøreselgers kreditorer.

Les: DLA Piper tapte ansvarssak i Høyesterett – risikerer millionerstatning

Samlet viser den siste tids rettspraksis at det påhviler advokater et strengt profesjonsansvar, også overfor profesjonelle klienter med erfaring og kompetanse innenfor de områder som advokaten bistår. Det er nærliggende å oppfatte de siste avgjørelsene i retning av et stadig strengere og mer omfattende advokatansvar. Vårt inntrykk er også at stadig flere klienter er villige til å forfølge krav mot advokater, og vi anser at det er grunn til å forvente økt omfang av advokatsaker fremover. Advokat­oppdrag blir stadig mer sammensatte og komplekse, både når det gjelder faktum og regelverk. For oss advokater innebærer dette at vi både må bli mer påpasselige med å sikre at vår rådgivning er presis og uttømmende, og vi må ha gode rutiner som sikrer dokumentasjon for de råd som er gitt.