Tvisten Høyesterett avgjorde fredag har utspring i en transaksjon mellom to søsterselskaper i Ørsta kommune på Sunnmøre.

Les: Klient krever 10,5 millioner fra DLA Piper

Bakgrunnen var en omorganisering av virksomheten i Aurstad‐konsernet. Store mengder maskiner ble solgt fra ett firma i konsernet til et annet, på et tidspunkt da det selgende firmaet hadde store økonomiske problemer. Etter salget gikk selskapet konkurs. Boet besluttet å ta beslag i de solgte maskinene, ettersom de på dette tidspunktet ikke var fysisk forflyttet fra det ene selskapet til det andre.

Oslo tingrett mente Aurstad hadde krav på 8,6 millioner i erstatning fra DLA Piper, ettersom advokaten ikke hadde advart dem om denne risikoen. Et sentralt tema i saken har dermed vært om det i det hele tatt fantes en reell risiko å advare mot. Det vil si: Var faktisk overlevering av maskinene en betingelse for at salget skulle ha rettsvern mot kreditorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opphever

Lagmannsretten svarte nei på dette. Boet hadde dermed aldri rett til å ta beslag i de aktuelle maskinene. I teorien kunne man da tenkt at beslaget ble bestridt og opphevet, men selskapet inngikk i stedet forlik med boet, slik at deler av maskinparken ble overført. Dermed ble tapet endelig.

Høyesterett kom fredag til motsatt konklusjon. Dermed blir lagmannsrettens dom opphevet. Retten legger i saken stor vekt på juridisk teori som rettskilde, og førstvoterende Kristin Normann skriver:

«En oppsummering viser at den alminnelige oppfatningen i litteraturen i minst 60 år i hovedsak, men ikke unisont, har vært at det som hovedregel eller utgangspunkt gjelder krav om overlevering eller at selger på annen måte fratas rådigheten over gjenstanden. (...) Etter min oppfatning har den alminnelige oppfatningen i juridisk litteratur over tid her selvstendig betydning som rettskilde utover argumentasjonsverdien i kraft av at denne oppfatningen også i praksis synes å være akseptert som gjeldende rett.»

DLA Piper har ifølge dommen erkjent at det foreligger ansvar dersom Høyesterett kommer til at det gjelder et krav til overlevering eller rådighetsfratakelse i den aktuelle saken. Høyesterett går derfor ikke inn på noen drøftelse av om vilkårene i kravet til ansvarsgrunnlag er oppfylt.

– Lovgiver må på banen

Om dette ansvaret gir grunnlag for erstatning, er det derimot ikke enighet om, forteller Sven Eriksrud, som har representert DLA Piper i saken.

eriksrud-sven.jpg
Advokat Sven Eriksrud, Schjødt.

– Vi er overrasket over at flertallet kommer til at det ikke er oppnådd rettsvern. Det betyr at rettsvernsreglene står i veien for transaksjoner som dette, hvor det som selges ikke skal overleveres. Høyesterett gjør heller ikke noe forsøk på å forklare hvordan denne transaksjonen kunne vært gjennomført. Hva skulle de gjort? Maskinene sto på ulike anleggsplasser over hele Norge, og jobbet på kontrakter. Om de hadde tatt disse ut av driften ville selger gått rett inn i et forsettlig kontraktsbrudd. Det var økonomisk og praktisk umulig å flytte på disse maskinene.

Nå blir dommen sendt tilbake til lagmannsretten, og der blir det spørsmål om årsakssammenheng og økonomisk tap. 

– Dette betyr at her må lovgiver gripe inn, for dommen er dramatisk for omsetningslivet, for denne type transaksjoner er ikke uvanlig, og noen ganger nødvendige for å sikre likviditeten i et selskap, sier Eriksrud.

Dissens

Dommer Ragnhild Noer dissenterer i rettsvernspørsmålet, men er uansett enig med Aurstad i at det var ansvarbetingende av DLA Piper ikke å advare mot risikoen for at maskinparken kunne bli beslaglagt. Noer skriver blant annet:

«Læren om overlevering er gammel. Den ble utviklet i en tid da avtaler ble skrevet på et stykke papir. Kjøp ble gjort opp med kontante penger. Dette ga liten notoritet. Et krav om overlevering av varene var viktig for å forhindre falske kontrakter og antedatering.

Samfunnsutviklingen har gjort at situasjonen i dag er noe annerledes. Større kontrakter vil normalt være lagret elektronisk. Det samme gjelder for pengeoverføringer. Behovet for å kreve overlevering for å sikre notoriteten, er nok derfor mindre enn tidligere.»

Noer skriver videre at selv om hun har et annet syn på den underliggende jussen, så mener hun usikkerheten rundt hva som ville kreves for å oppnå rettsvern, og de store konsekvensene dersom rettsvern ikke ble oppnådd og selger gikk konkurs, gjorde at klienten skulle vært orientert om dette.

– Vi tar til etterretning resultatet i Høyesterett. Problemstillingen i denne saken var rettslig sett prinsipiell, og vi konstaterer at Høyesterett har hatt et annet syn enn lagmannsretten, sier managing partner Kjetil Haare Johansen.

– Lagmannsretten fastslo at DLA Piper sin rådgiving var i tråd med vanlig markedspraksis for denne type transaksjoner. At Høyesterett kommer til et annet resultat enn lagmannsretten må vi selvsagt bare akseptere. Vi mener imidlertid at avgjørelsen fra Høyesterett vil medføre komplikasjoner for en rekke transaksjoner slik de gjennomføres i dag. Saken vil nå bli gjenstand for ny behandling i lagmannsretten hva gjelder spørsmålet om årsakssammenheng og eventuell utmåling av erstatning. Vi vil forberede oss på det.   

Dommen finner du her