I en kronikk av advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og generalsekretær Merete Smith stilles det et betimelig spørsmål ved om juristers tillit til staten har vokst seg for stor. Som kronikkforfatterne påpeker: «Man kan forledes til å tro at rettsstaten er en kvalitet ved staten, og ikke dens begrensning og motmakt».

Forsvareren har en grunnleggende funksjon med å ivareta rettsstaten. Forsvareren skal sørge for at alle relevante argumenter rundt straffeskyld og straffens lengde blir vurdert. Uten forsvareren vil rettsstaten lett forvitre.

Likevel finnes det en viss motvilje i systemet mot å betale for rettssikkerhet. Ikke rent sjelden blir salæret for en hovedforhandling, ankeforhandling eller tilståelsessak fastsatt etter en svært begrenset fastpris. Motviljen har sitt utspring hos lovgiver – mer konkret i stykkprisforskriften §§ 7 og 8. Noen eksempler på lovgivers standardisering av forsvarers salær, bør gjengis:

For en hovedforhandling i en straffesak som har 2 timers varighet i retten, har forsvarer krav på betaling for totalt 6 timers arbeid, inkludert tiden i retten, basert på en salærsats på 1060 kr. timen eks. mva. Hvis hovedforhandlingen har en varighet på 3,5 timer, har forsvarer krav på betaling for totalt 8 timers arbeid inkludert rettsmøtet. Dette gir altså en halvtime ekstra forberedelsestid. Tilståelsessaker gir normalt krav på betaling for 4,5 timers arbeid. Først hvis straffesaken er berammet utover fem dager i retten, har forsvarer krav på betaling for faktisk utført arbeid etter salærforskriften.

Hvilke oppgaver er en forsvarer forventet å skulle utføre innenfor stykkprisen i en hovedforhandling eller ankeforhandling? Jo, en forsvarer skal innhente og lese sakens dokumenter, som gjerne kan være på mange hundre sider. Forsvarer bør ha minst ett møte med klienten for å diskutere forsvaret. Hun bør innhente eventuelle bevis, vurdere om disse skal legges frem for retten og forberede vitneutspørring. Forsvarer skal også undersøke sakens juridiske sider og forberede en prosedyre om skyldspørsmålet (med eventuelle prejudisielle spørsmål), straffeutmålingen og andre spørsmål om f.eks. rettighetstap, inndragning og/eller sivile rettskrav. Forsvarer må naturligvis også møte i retten. I etterkant bør forsvarer gjennomgå dommen med klienten, og yte bistand til en eventuell anke. I tillegg skal en forsvarer helst finne tid til å vise omsorg for en klient i krise.

Det sier seg selv at disse oppgavene, inkludert tiden i retten, normalt vil overstige både seks og åtte timers arbeid. Stykkprisen ved hoved- og ankeforhandling og for tilståelsessaker er i liten grad tilpasset virkeligheten.

Motviljen mot å betale for den rettssikkerhet forsvarer skal bidra til å sikre, er tilsynelatende størst der et salærkrav begrunnes i behovet for juridiske undersøkelser, til forskjell fra der arbeidet er påkrevd av hensyn til bevissituasjonen. For selv om bevissituasjonen er så oversiktlig at straffesaken kan avvikles i løpet av noen få timer i retten, kan saken reise vanskelige juridiske problemstillinger. Flere av NAV-sakene hørte nok hjemme i denne kategorien (andre gikk som tilståelsessaker uten forsvarerbistand eller med bistand som ga krav på 3,5 timers arbeid til forberedelser og etterarbeid, se NOU 2020: 9 s. 259). I mange straffesaker må domstolen trekke opp grensen mellom rett og urett, uavhengig av rettsmøtets varighet. At forsvarer bidrar til å belyse jussen, er verdifullt også utover den enkeltsak retten tar stilling til.

Forsvarer kan søke om å få arbeidet dekket etter medgått tid i medhold av salærforskriften. Da må det godtgjøres at «særlige omstendigheter ved oppdraget» begrunner tidsbruken, jf. stykkprisforskriften § 11 første ledd. Dette betyr ikke at forsvarer kan jobbe ubegrenset. Arbeidet er – og bør selvsagt fortsatt være – begrenset til det som er «rimelig og nødvendig», jf. salærforskriften § 7. Selv om forsvarere i en del tilfeller nok opplever å få medhold i sitt krav om betaling etter medgått tid, er avslagene langt fra uvanlige. Risikoen ligger hos forsvareren som er prisgitt dommerskjønnet. Man kan spørre om vilkåret «særlige omstendigheter ved oppdraget» gir en god vurderingsnorm, all den tid stykkprisen oppstiller urealistiske rammer for utføringen av et forsvarlig forsvareroppdrag.

Alle som har interesse av en velfungerende rettsstat, bør reflektere over hva som skjer med samvittighetsfulle forsvareres motivasjon når salærkrav for hederlig utført arbeid sendes i retur med avslag.

Det er på høy tid at juriststanden spør seg: Er dagens stykkprisforskift §§ 7 og 8 en rettsstat verdig? Gir den et godt utgangspunkt for å forhindre neste rettsskandale?