Dommere, herunder domstolledere, utnevnes av Kongen i statsråd etter innstiling fra Innstillingsrådet, jf. domstolloven §§ 55 og 55 a – 55 j. På Innstillingsrådet sin Internettside heter det: «Innstillingsrådet er et eksternt, selvstendig og uavhengig organ.»

DFØ evaluerte Innstillingsrådet for Domstolkommisjonen. På side 109 i NOU 2020 11 heter det: «Domstoladministrasjonen har en uklar rollekombinasjon. … Dette kommer klarest til uttrykk når det gjelder domstollederstillinger. Det synes ikke alltid å være klarhet i hvor skillet mellom rollene går.»

I NOU’en heter det på side 122: «Når det gjelder innstillinger av domstolledere, anbefaler kommisjonen at Domstoladministrasjonens direktør, eller den direktøren bemyndiger, skal være et fullverdig medlem av Innstillingsrådet, se punkt 11.7.3.6.» Jordskifterettene i Agder støttet ikke dette forslaget i sin høringsuttalelse 27.04.2021, se midt på side 2.

De tre jordskifterettene i Sogn og Fjordane ble den 14.06.2021 slått sammen til en domstol. Lederen i Nordfjord, Eivind Helleland, søkte, men fikk ikke stillingen som leder for den nye domstolen. Han saksøkte derfor staten for brudd på kvalifikasjonsprinsippet. Hordaland tingrett behandlet saken og frifant staten. Saken er ifølge Firda anket.

I etiske prinsipper for dommeradferd punkt 11 andre ledd står det: «En dommer bør utvise forsiktighet ved omtale av saker som er under behandling i domstolene,...» Jeg har ingen formening om Helleland sine kvalifikasjoner eller det resultatet tingretten kom til. Mitt anliggende er at Domstolkommisjonen har reist spørsmålet om forholdet mellom Innstillingsrådet og Domstoladministrasjonen (DA). Regjering og Storting skal ta stilling til dette ved behandlingen av Domstolkommisjonen sin rapport.

Saken til Helleland gir oss et innblikk i hvordan arbeidsfordelingen er, og jeg tar utgangspunkt i dommen. Bekrefter dommen at Innstillingsrådet er uavhengig? Jeg skal trekke fram tre stikkord i en omfattende sak: Ledelsesnotat, lojalitet og budsjettdisiplin.

Ved ansettelse av domstolleder lager DA et ledelsesnotat. Det uavhengige Innstillingsrådet får altså en bestilling fra DA. Dommen viser at notatet inneholder målbare data (statistikk) om saksavvikling, restanse, budsjett/regnskap, mv. Dette er uproblematisk. Dommen viser videre at arbeidsmiljø, samarbeid, konflikter, mv. omtales. Dette er naturlig ved ansettelse av leder. Her vil det gjerne være flere syn, og notatet viser DA sitt syn. Har DA oversikt? Gir DA et riktig bilde av situasjonen? Kan DA være en del av konflikten? Finnes det et riktig bilde?

Ved ansettelsen i Sogn og Fjordane ble notatet laget etter at det var kjent hvem som søkte. Det er videre slik at noen personer nevnes i notatet, bl.a. Helleland. Det må være tillatt å spørre om dette rokker ved rådet sin uavhengighet. Tingretten skriver på side 19: «Man kan se for seg at DA indirekte kunne påvirke Innstillingsrådet gjennom utarbeidelse av ledelsesnotatet. For å unngå spekulasjoner omkring dette, burde ledelsesnotatene etter rettens syn ideelt sett ferdigstilles før det er kjent hvilke søkere som har søkt det aktuelle embetet.»

Et annet stikkord er lojalitet. En domstolleder er en del av den tredje statsmakt, og vi må forvente at han/hun kan være noe mer frittalende enn en del andre ledere i offentlig sektor. Se Dommarars ytringsfridom og lojalitet, Settem og Holmøyvik i Rett24.no

Med hjemmel i domstolloven § 33 c fastsatte DA i 2015 en forskrift om at: «Domstoladministrasjonen kan i særlige tilfeller fastsette at to eller flere domstoler skal ha felles domstolleder.» Det er underlig at DA kunne gi seg selv myndighet til å komme rundt kravet om at en tingrett skal ha en leder (domstolloven § 19) og at en jordskifterett skal ha en leder (jordskifteloven § 2-3). Forskriften leder oss til kjernen i dagens debatt om domstolstruktur: Skal det være en, to eller flere enheter? Bør en person lede to eller flere enheter (felles ledelse)? Kan en enhet lokaliseres på to eller flere steder (dagens modell)?

DA kom til at vilkåret «særlige tilfeller» var oppfylt da jordskifterettslederen i Sogndal gikk av med pensjon i 2017. Spørsmålet ble om Sogndal skulle ha felles ledelse med Nordfjord eller Førde.

Felles ledelse avklares ikke internt. Kommuner og andre kan ha meninger om hvordan offentlige tjenester organiseres. Helleland var aktiv og uttalte seg kritisk i pressen, bl.a. om DA sin direktør. Dette er allment kjent, og spørsmålet er i hvor stor grad DA skal dokumentere dette ved ansettelse av ny leder. Hvordan skal Innstillingsrådet få denne og tilsvarende informasjon for den enkelte søker?

Et tredje stikkord er budsjettdisiplin. Det er et skille mellom gebyrer og sideutgifter. Jordskifteretten kan ikke bruke merinntekter fra gebyr, mens regnskapet for sideutgifter skal gå i balanse. Videre er det minst to sider: Det ene er domstollederen sin styring. Det andre er DA sin oppfølging av en leder som ikke holder budsjettet. Det uavhengige Innstillingsrådet kan måtte vurdere søkeren opp mot DA sin erfaring med søkeren. Medieoppslag (Frifagbevelse.no, jf. Rett24.no) viser at økonomistyring var tema ved ansettelsen i Sogn og Fjordane. Helleland sin advokat sier at: «Budsjettutfordringene er sakens svake punkt for Helleland, men …».

Før intervjuet innhentes en lederprofilanalyse fra et eksternt firma. Søkerne gjennomfører en digital personlighetstest. Firmaet har så en lengre samtale med søkeren og lager deretter en rapport. Rapporten er tema i intervjuet, og firmaet sin representant er til stede under intervjuet.

En representant fra DA er også til stede under intervjuet. Det må være tillatt å spørre om vi har et system som behandler søkerne likt. Jeg tenker på at en intern søker kan være kjent for DA og en ekstern søker kan være ukjent for DA. En kjent søker kan ha fordel eller ulempe av at DA er til stede, alt etter den erfaring DA har med søkeren og de spørsmål DA sin representant stiller. For en ukjent søker, må en av de tre i intervjupanelet sjekke det som kommer fram i intervjuet i forbindelse med innhenting av referanser. For en kjent søker, kan mer avklares i selve intervjuet for et samlet intervjupanel.

Jeg håper at rådet bli mer uavhengig i forhold til DA, dvs. at DA ikke blir et fullverdig medlem av Innstillingsrådet.