Staten frifunnet i søksmål fra forbigått jordskifterettsleder

– Eg har ei Kafka-kjensle, uttalte Eivind Helleland til Klassekampen i september i fjor.

Da var det klart at hans tid som jordskifterettsleder var over, etter at han i den nye, sammenslåtte domstolen var en av de som ikke nådde opp. Ikke bare nådde han ikke opp, han ble ikke engang innstilt.

I stedet gikk jobben til en kvinne med lang yrkesbakgrunn fra samfunns- og arealplanlegging, men dog ingen erfaring som jordskiftedommer. Helleland mener seg urettmessig forbigått, og har gått til erstatningssak mot Justisdepartementet.

I saken anførte han at utnevningen var basert på utenforliggende hensyn, nærmere bestemt Hellelands svært offentlige motstand mot domstolsreformen.

Lojalitet til DA

Sentralt i saken står en skriftlig uttalelse fra Innstillingsrådet for dommere, der det fremgår at Hellelands «aktiviteter de siste årene gjør at det må kunne stilles store spørsmålstegn både ved hans lojalitet som kollega og ikke minst hans lojalitet i forhold til DA».

Nå har Hordaland tingrett kommet til at det ikke er ført bevis for at det er tatt utenforliggende hensyn i ansettelsesprosessen.

«Spørsmålet retten må ta stilling til er om det er sannsynliggjort at Hellelands standpunkt i strukturdebatten ble vektlagt i innstillingen, eller om hans uttalelser er vektlagt innenfor rammene av en saklig vurdering av hans personlige egnethet for embetet», skriver tingrettsdommer Silje Karine Nordtveit.

Etter en omfattende drøftelse av både vitneutsagn og bevis, kommer retten til at bruken av «lojalitet» ikke handlet om synet på domstolsreformen.

«Når uttalelsene om lojalitet leses i sammenheng, fremstår det for retten som mest nærliggende at det som vektlegges er forhold som manglende lojalitet i administrative forhold blant annet i form av budsjettoverskridelser, og manglende evne til selvkritikk og – innsikt. Dette ligger etter rettens syn innenfor rammene av det relevante ved vurderingen av personlig egnethet til embete som domstolleder. "Lojalitet til kolleger" må forstås i lys av at Hellelands motstand mot strukturdebatten hadde gitt seg utslag i svært negative personkarakteristikker om kolleger i de andre domstolene i Sogn og Fjordane».

Manipulerende

Retten mener heller ikke at det var usaklig å legge vekt på at Helleland i lederprofilanalysen ble karakterisert som «manipulerende og kompromissløs». Retten skriver:

«"Manipulerende og kompromissløs" er sterke ord, og det er i og for seg forståelig at Helleland reagerer på å bli omtalt slik. C har forklart at han bygget uttalelsen om "manipulerende" blant annet på samtalen med Helleland, der han fikk inntrykk av at Helleland sa ting mot bedre vitende, for eksempel at han hadde full kontroll på økonomien i Nordfjord jordskifterett.»

Retten mener det heller ikke er dekning for anførselen om at forbigåelsen var en straff for jordskifterettens gjentatte budsjettoverskridelse, og at det samlet sett verken foreligger brudd på kvalifikasjonsprinsippet eller saksbehandlingsfeil:

«Etter rettens syn er det utvilsomt relevant å legge vekt på gjentatte tidligere budsjettoverskridelser ved vurderingen av lederegenskaper. Det fremgår uttrykkelig av utlysningsteksten at lederen må ha "kunnskap om økonomistyring", og i dette ligger det selvsagt også at lederen rent faktisk må forholde seg til budsjettet. Det ville bli fullstendig uhåndterlig om alle domstolledere som mente at deres budsjettildeling var for lav skulle overskride budsjettene med 5-6 % hvert år. Når Helleland ikke tar selvkritikk på dette punkt, men tvert imot gir inntrykk av at dette er et bevisst valg som han moralsk står inne for, er det åpenbart at dette har betydning for vurderingen av hans lederegenskaper.»

Skuffet

Helleland har i saken vært representert av LO, ved Nina Kristin Wærnhus og Rune Lium.

– Vi har nettopp fått avgjørelsen, men Helleland er selvsagt skuffet over resultatet. Ved en første gjennomlesning av dommen er vi særlig uenige  i rettens bevisvurdering knyttet til det som ligger i den omtalte lojaliteten til Domstoladministrasjonen. Vi mener bevisene underbygger at begrepet var knyttet til Hellelands medieuttalelser fra mai 2020, sier Rune Lium.

Hvorvidt saken vil bli anket, er det foreløpig ikke tatt stilling til.

Justisdepartementet tilkjennes fulle sakskostnader på 323.000 kroner.