Et ferskt eksempel er låneskandalen i Stavanger, der en advokat angivelig formidlet private sikre lån mot høy rente. Til boblen sprakk og det viste seg at låneopplegget var en såkalt Ponzi-svindel, der advokaten ikke formidlet lån til andre låntakere, men beholdt lånebeløpene selv.

Han «formidlet» så nye lån fra nye långivere som han brukte til å betale den høye renten og avdrag på tidligere lån til tidligere långivere, samt overføre en hyggelig andel til advokaten selv for hans egne investeringer og forbruk.

Når boblen sprekker

Når svindelarrangementet sprekker og pengene er borte, vil aktørene se om det er mulig å få tilbake det tapte helt eller delvis. I Stavangersaken er advokaten og hans selskaper slått konkurs og långiverne må melde sine krav i advokatens og selskapenes boer. Bobestyrerens oppgave er å realisere et bos aktiva og til sist fordele aktiva etter prioritetsrekkefølgen i dekningsloven, og slik at kreditorer innen hver gruppe får lik dividende.

Et særlig forhold ved Ponzi-svindelen i Stavanger, er at de som var långivere tidlig i svindelløpet kan ha mottatt renter på lånet og kanskje også fått hovedstolen tilbake. Långivere sent i løpet taper hele lånet og mottar neppe særlig avkastning. Man kan altså ha nettovinnere og nettotapere i en slik svindel.

Når boets oppgave er å realisere aktiva og dele ut disse med like deler innen hver prioritert kreditorgruppe, vil det måtte vurderes om det er grunnlag for å omstøte betalinger advokaten har gjort til nettovinnere og kreve lån og rentebetalinger tilbake til boet for lik distribusjon til alle kreditorene. Betalinger foretatt innenfor tremånedersfristen for objektiv omstøtelse av betalinger er kort, normalt innenfor tre måneder før konkursåpning. Det vil derfor være naturlig at betalinger til långivere vurderes etter reglene om subjektiv omstøtelse i dekningsloven, der man kan gå 10 år tilbake. Slike vurderinger må ta utgangspunkt i faktum omkring hver enkelt betaling, og vil kunne være til dels svært komplekse.

Utilbørlighetsvurderingen

For å omstøte en betaling på subjektivt grunnlag, er et alternativ at boet må påvise at en betaling på en utilbørlig måte har begunstiget en långiver på de øvriges bekostning, at skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved betalingen, og at långiveren som mottok betaling kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling og de forhold som gjorde betalingen utilbørlig.

Utilbørlighetsvurderingen retter seg mot disposisjonens innhold, og kan til dels være meget omfattende. Et tema kan være om betalinger til tidligere långivere (nettovinnere) med midler hentet fra senere långivere (nettotapere) i seg selv kan anses som en utilbørlig disposisjon som begunstiget en långiver på de øvriges bekostning.

Det er neppe tvilsomt at advokatens (skyldnerens) økonomiske stilling i hvert fall litt ut i Ponzi-svindelens kronologi var svak. Hvorvidt en långiver som mottok betaling av renter og/eller hovedstol kjente eller burde kjenne til advokatens vanskelige økonomiske stilling, må vurderes ut fra faktum i hvert enkelt tilfelle, og en slik vurdering kan være kompleks. Herunder kan det blant annet ha betydning om, og i tilfelle hvorfor, en långiver utøvet aktiv pågang for å få betaling. 

En långiver som har fått oppgjør kan derfor, selv etter flere år, risikere å måtte erstatte konkursboet det tap det ble tilføyd ved den omstøtelige disposisjonen. 

I tillegg kommer risikoen for å bli involvert i rettstvister over flere år, med tilhørende risiko for store sakskostnader. Så kanskje var ikke investeringen med lav risiko og høy avkastning en god idé likevel.

Røde flagg for bedragerier

U.S. Securities and Exchange Commission (SEC) har i en advarsel til investorer listet opp noen vanlige røde flagg for Ponzi-svindler:

  • Løfter om garantert eller høy avkastning med lav risiko bør møtes med sunn skepsis.
  • Vær på vakt mot investeringer som genererer konsistent avkastning uten hensyn til markedsforholdene.
  • Ponzi-svindler vil typisk involvere investeringer som ikke er registrert hos myndighetene.
  • Mange Ponzi-svindler involverer uregistrerte personer eller foretak.
  • Unngå investeringer man ikke forstår eller ikke får fullstendig informasjon om.
  • Det er grunn til skepsis dersom man ikke blir spurt om inntekt og formue.
  • Vær skeptisk til forklaringer om hvorfor man ikke kan få skriftlig materiale som grunnlag for en investering.
  • Ponzi-bedragere kan forsøke å få deltakere til å «rulle over» lovede betalinger mot tilbud om høyere avkastning. 

Kanskje kan det være tilstrekkelig til å unngå feilinvesteringer at man husker den gamle regelen om at hvis noe er for godt til å være sant, er det akkurat det det er.