EUs personvernforordning (GDPR) er gjort til norsk lov i den nye personopplysningsloven som trådte i kraft i juli 2018 og gjelder dermed som lov også i Norge. Den går foran nasjonale lover hvis det er motstrid. 

Det enkelte land kan, etter sin nasjonale lovgivning, ha bestemmelser om rett til innsyn i offentlige dokumenter selv om disse inneholder personopplysninger. Allmennhetens rett til innsyn kan ivaretas, men på en slik måte at også hensynet til personvern blir ivaretatt. Dette er også understreket i fortalen til personvernforordningen, jf. punkt 154. Det betyr at lovgiver må vurdere og ta hensyn til personvern når innsynsregler fastsettes, dvs. de to rettighetene må balanseres.

Artikkel 86 viser til dokumenter som «en offentlig myndighet… er i besittelse av ...». En naturlig forståelse av artikkel 86 er at den åpner for at det enkelte land kan ha innsynsregler som gir rett til innsyn i dokumenter som allerede eksisterer selv om de inneholder personopplysninger, men at dette ikke omfatter en sammenstilling av personopplysninger som må lages etter at innsynsbegjæringen er fremsatt. En slik forståelse ivaretar både offentleglovas formål samtidig som personvernhensyn ivaretas.

Offentleglova § 9

§ 9 ble tatt inn i offentleglova i 2006. Bestemmelsen gir rett til å kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger fra databaser og har følgende ordlyd: 

Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.

Som eksempel på anvendelsesområdet for bestemmelsen ble vist til behov og ønske om å få innsyn i en sammenstilling av statistiske opplysninger. Offentleglova § 9 utvider retten til innsyn ved at det gis rett til innsyn i opplysninger som ikke allerede fremgår av et eksisterende dokument. Forutsatt at sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter vil forvaltningsorganet ha plikt til å utarbeide et nytt dokument med de opplysningene det bes om innsyn i.

Den forståelse som Justisdepartementet har lagt til grunn er at bestemmelsen også omfatter en sammenstilling av personopplysninger, men med den adgang til unntak som ellers følger av offentleglova, f.eks. for taushetsbelagte opplysninger. Samme forståelse har også Kunnskapsdepartementet lagt til grunn overfor institusjonene i universitets- og høyskolesektoren.

Innsyn i e-postadresser

Et praktisk område hvor vi ser begjæring om innsyn etter § 9, er ønske om en sammenstilling av e-postadresser til studenter ved universiteter og høyskoler. Et nylig eksempel er Norsk Lektorlags krav om innsyn i lærerstudenters e-postadresser ved en rekke universitet og høyskoler. Studenters e-postadresser kan sammenstilles med enkle fremgangsmåter. Ved NTNU omfattet dette om lag 1570 studenter. NTNU ønsket ikke å utlevere e-postadressene, men Lektorlaget fikk medhold i sin klage. Klageinstansen (Felles klagenemnd, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet) vurderte om dette var innenfor EUs personvernforordning og kom til at Lektorlaget har krav på innsyn i e-postadressene etter offentleglova § 9.

Offentleglovas formål

Offentleglovas formål er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig for på den måten å styrke informasjons- og ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, rettssikkerhet for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon, jf. lovens § 1.

En sammenstilling av opplysninger etter offentleglova § 9 kan bidra til å oppfylle dette formålet. Det er gode grunner til at allmennheten skal få innsyn i f.eks. statistiske opplysninger hvis dette kan sammenstilles med enkle fremgangsmåter. Den teknologiske utviklingen har også medført at det vil være mulig å gi innsyn i slike opplysninger i stadig større grad hvilket bør komme allmennheten til gode. Når det derimot gjelder opplysninger som enkeltpersoners adresse, e-postadresse og tlf.nr., er det vanskelig å se at innsyn vil ivareta formålet med offentleglova. Dette er personopplysninger, og bør først og fremst reguleres av personvernreglene.

Hvilke vurderinger ble gjort?  

I forarbeidene til implementeringen av EUs personvernforordning er offentlighet og innsyn omtalt. Justisdepartementet peker på at det er viktig å finne en passende balanse mellom retten til innsyn og personvern. Den omfattende sammenstillingen av personopplysninger som kan følge av offleglova § 9 er ikke nærmere vurdert. Det er kun vist til at innsynsretten og forholdet til personvern ble vurdert da offentleglova ble vedtatt, og at loven den gang fikk flere unntaksbestemmelser for å verne om private interesser. Vurderingen det vises til er fra tidlig 2000-tall. Den teknologiske utviklingen har på disse bortimot tjue årene gitt en langt større mulighet til å sammenstille personopplysninger med enkle fremgangsmåter. Det hadde vært naturlig at rekkevidden av § 9 og forholdet til personvern ble nærmere vurdert i forbindelse med innføringen av EUs personvernforordning i norsk rett og at dette ble sett i sammenheng med den teknologiske utvikling som har vært siden tidlig på 2000-tallet.

Det er god grunn til å stille spørsmål ved om innsyn i en sammenstilling av personopplysninger etter offentleglova § 9 er i samsvar med EUs personvernforordning.