Det å bistå den jevne forbruker har aldri vært noen gullgruve. Til gjengjeld møter man spennende faglige problemstillinger og man har gleden av å hjelpe «folk flest» i hverdagslivets tvistesaker. Nå ser vi tegn til at inntektspotensialet i disse sakene forsøkes økt, ved at det fremmes krav om høyere advokatkostnader enn det loven gir hjemmel for.

Som kjent vil det både i forliksrådet (og i saker etter reglene om småkravsprosess) være begrenset hvilke beløp for advokatbistand den enkelte part kan bli idømt og følgelig også tilkjent. I forliksrådet 4 x rettsgebyret + mva. Disse begrensningen er det gode grunner til, slik kostnadsbildet ellers har blitt i sivile saker. Hvis ikke ville mange forbrukere ikke kunnet ta risikoen med å forfølge sine reklamasjonskrav mot for eksempel store merkeforhandlere og deres (sikkert) kostbare advokater. Konsekvensen blir i så tilfelle en begrensning i retten man har til å få sin sak avgjort ved domstolsbehandling.

En uting

I det siste har vi i NAF Advokat bitt oss merke i noen forsøk på å unngå begrensningen i forliksrådet. Dette ved at det i tillegg til krav etter tvl § 6-13, også kreves (gjerne uten nærmere begrunnelse eller spesifikasjon) erstatning for advokatkostnader før forliksrådsbehandlingen. I de to siste tilfellene jeg har sett har det blitt fremmet krav om henholdsvis kr. 35.000,- og kr. 88.000,- for slike kostnader. 

Dette er en uting, og ikke i tråd med tvistelovens bestemmelser. Lovteksten er klar på hva som kan kreves dekket, og som det står i kommentarutgaven til tvisteloven (Schei mfl. 2. utg. s 250) er det for forliksrådet «ikke hjemmel for å kreve dekning for ytterligere salær til prosessfullmektig enn det som fremgår av bokstav d).». 

Hvorfor skjer da dette?

Advokater skal også leve

I enkelte sakstyper kan nok krav om dekning av advokatbistand ha en sammenheng med det har vært ytt annen bistand til klient før man kommer inn i en tvistesak. Slike kostnader vil i noen sammenhenger kunne være en post som kan kreves erstattes.

I en alminnelig kjøpsrettslig tvist, derimot, gjelder bistanden tvistesaken som sådan, og i disse sakene får man la tvisteloven regulere omkostningsspørsmålet. Vår mistanke er at krav om erstatning for store advokatkostnader i noen tilfeller er et hjelpemiddel for å få forbruker til å bli løsningsorientert, i tillegg til at det øker muligheten for fakturering på den enkelte sak. Forbruker mottar gjerne disse kravene direkte gjennom advokaters forliksklage, uten at de selv har bistand i saken.

Tvistesaker for privatpersoner er kostbart, og begrensningene i saksomkostningsansvaret har en betydning for folks mulighet til å prøve sin sak. Denne begrensningen må vi advokater også respektere. Det gjør vi ved å følge loven (sic!), og dens begrensninger. 

Når alt dette er sagt, vi advokater skal også leve. Kan hende er det på sin plass med en revidering av tvisteloven § 6-13. Fire ganger rettsgebyret for bistand i en sak for forliksrådet rekker ikke veldig langt. Legger man til kr. 88.000,- i tillegg derimot...